|
Anmeldelse av Fight Club - Film (1999)
|
Film: Fight Club (1999)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Thriller
Land: USA
Regi: David Fincher
Spilletid: 133 min
Datoer:
| 1999-11-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5.2 av 6 |
|||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (38 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||||||||
|
Anmeldelsen:
En knyttneve av en film
Publisert: [ 26. Juni 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: For første gang på veldig lenge har jeg ikke ett vondt ord å si. |
||||||||||
|
Anmeldelse: Hovedpersonen i Edward Nortons skikkelse får ikke sove. Etter noe som halvveis er ment som en spøk fra legen hans sin side, oppsøker han ei støttegruppe for menn som har hatt testikkelkreft - og blir hekta. Han begynner å oppsøke mange forskjellige støttegrupper, bare for å oppleve at han får sove igjen om nettene. Men så møter han Marla, og ting begynner å gå til helvete. Så på et fly møter han Tyler, som fascinerer ham gjennom sin uortodokse livsfilosofi, og sammen danner de fight club. Det er direkte flaut at jeg ikke har fått somla meg til å se denne før nå. Jeg visste egentlig ikke noe om hva den handla om på forhånd, og sånn sett visste jeg ikke hva annet jeg kunne forvente enn at den var "så jævlig voldelig at jeg aldri vil se den igjen" - sagt av min fem år eldre søster, fritt etter hukommelsen - og at den var syyyykt bra, i følge omtrent alle andre jeg kjenner. Dermed oppnådde den en slags legendestatus for meg, så jeg var ikke så reint lite spent da jeg satte den i DVD-spilleren. Og du og du, for en film det har blitt! Jeg visste at jeg elska den allerede under åpningssekvensen, med den intenst fete bakgrunnssangen og de kule animasjonene. Og det blir bare bedre og bedre. Filminga er helt fenomenal, med mange 360-graders nærbilder av detaljer, karakterene er superawesome og gestalta av skuespillere som gir dem tyngde og troverdighet og ellers alt man kan ønske seg - Edward Norton, Brad Pitt og Helena Bonham Carter, jeg vil gifte meg med dere alle sammen - manuset oser perfeksjon lang vei, og så er jo sjølve historien helt genial i seg sjøl, med mange sjokkerende tvister man ikke kunne se komme. I tillegg er det en ganske tydelig symbolikk her, som likevel aldri blir overtydelig, og parallellene til samfunnsgrupper og politiske partier kjent både fra nabolaget og verdenshistorien gjør en nesten skjelven. Jeg kunne helt sikkert ha gått mer inn på alt som er bra her, men da hadde dette blitt en roman snarere enn en filmanmeldelse, så jeg lar det være med dette. Filmen inneholder en del blodige scener, som min egen søster har påpekt gjentatte ganger for meg, så sarte sjeler bør kanskje revurdere å se denne, samtidig som den virkelig er noe alle burde få med seg, for dette er skikkelig filmhåndverk. Ser lett for meg at dette er en film som vil huskes langt fram i tid, og kanskje oppnå klassikerstatus på linje med Casablanca om en førti - femti år. |
||||||||||
