Det hele starter i et forrykende tempo og fortsetter derfra. Vi følger en gjeng med dophuer som putter i seg så mye narko det er å finne. De uttaler selv at det livet de lever ikke er avslappende, men en 'fulltidsjobb'. En i gjengen bestemmer seg for å bli streit, men det er ikke bare enkelt...

Vi følger livet til heroinmisbrukerne i voldeige Begbie, slibrige Sick Boy, veike Spud og den veltalende Renton. De fire er litt av noen karer og vi følger dem gjennom flere forskjellige faser i misbruket. Vi ser at de fire forsøker og stanse galskapen, men det går ikke lenge igjen før de begynner på igjen av fri vilje. Vi får også se hvordan de finansierer sine kostbare vaner. Ellers blir det tid til noe kjærlighet og vanlig drikking mellom alt dopet. Vi får se alt gjennom Rentons øyne. Han blir den merkelige helten i historien, helt uten moral og ikke tanker for annet enn sin egen nytelse. Han har også et helt spesielt syn på samfunnet med mildt sagt kontroversielle meninger.

Filmen følger en oppskrift med mye narkotika, en del vold og en hel del masse dritt. Dette er en ungdomsfilm gjort på britisk vis og med en god porsjon mørk humor. Det er ikke alle som prøver narkotika, men filmen inneholder en god del av andre momenter ungdom kan relatere seg til. Skuespillet er også solid gjennomført og føles bra troverdig med store skuespillere som Ewan McGregor og Robert Carlyle i rollene. McGregor gjør med denne filmen sitt store gjennombrudd som skuespiller og filmen er fremdeles blant hans beste filmer.

Manuset er basert på Irvine Welshs roman med samme navn som filmen fra 1993. Dialogen er svært gjennomført i filmen og har en smart tone hele veien. Dette er blant de beste filmene som er laget på 1990-tallet, og den er britisk og ikke fra den typiske Hollywoods smeltedigel. Den fremstår fremdeles som svært gjennomarbeidet. Det er veldig mange veldig gode scener inkludert den sykeste toalettscenen som noengang er laget, skal ikke røpe mer, den må bare oppleves. Filmen er svært frisk og intens med masse kule øyeblikk som møter oss hele veien. Det hele virker også forebyggende og lite forlokkende for ungdom, samtidig som filmen prøver å beskrive hvorfor folk velger å dope seg. Gjennom de fire hovedfigurene får vi også et vidt spekter av rusmisbrukere.

Filmen er regissert av den geniale regissøren Danny Boyle. Han gjør en av sine aller mest verdsatte filmer med 'Trainspotting', og filmen er i samme klasse som 'Slumdog Millionaire' fra 2008, men med en helt annen utforming. Boyle står også bake andre sprutende filmer som '127 Timer', 'Shallow Grave' og '28 dager senere'. 'Trainspotting' har en utsøkt scenografi og det er mye farger i bildet som underbygger det visuelle i historien. Musikken er herlig nittitalls og er som et herlig nostalgisk tilbakedykk. Den gir filmen mye energi og puls tilbake til filmen. Det hele kan også føles litt kaotisk, men alt er gjennomført med viten og vilje. Filmen føles nesten litt eksperimentell til tider, men dette er både svært folkelig og kunstnerisk briljant utført av en sulten filmskaper.

Konklusjon
Jeg kan ikke si annet enn at denne filmen er et godt stykke arbeid. Dette er en helstøpt film om et miljø du ikke møter hver dag. Med andre ord er dette på et litt annet format enn den du får servert på TV hver dag. Filmen har også et godt driv, et ungdommelig uttrykk, men er litt avskyelig innimellom. Filmen bør sees om du liker god film. Dette er dopfilm på sitt mest gjennomførte. Dette er med andre ord en obligatorisk film for en hver filmelsker, men du må være klar over at dette er en gjennomført skitten film. Alt bugner i en stor filmopplevelse som man ikke glemmer så lett.