|
Anmeldelse av Farvel Falkenberg [ Farväl Falkenberg ] - Film (2006)
|
Film: Farväl Falkenberg (2006)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Sverige
Regi: Jesper Ganslandt
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 2007-04-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.6 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Poetisk avskjed
Publisert: [ 26. Juni 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Guttegjengens siste sommer i Falkenberg har blitt en gripende affære. |
|||
|
Anmeldelse: Filmen handler om en guttegjeng som har vært venner så lenge de kan huske. Nå begynner de derimot å bli voksne, og tida da de skal flytte ut og reise utenbys for å studere, nærmer seg altfor fort. Farvel Falkenberg tar for seg den siste sommeren deres sammen i kystbyen og hjemstedet Falkenberg, og åssen de velger å takle det å vokse opp mot sin vilje på forskjellige måter. Jeg hadde hørt ganske lite om denne på forhånd, så jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Så var jeg også innledningsvis litt skeptisk. Jeg er ikke sikker på nøyaktig hva slags kamera som er brukt for å filme dette, men det er definitivt ikke Red One. Bildene her er ofte ufokuserte og kornete, og preges av mye håndholdt filming. Innslag av Super 8 (som jeg til informasjon er veeeeldig svak for) forekommer og. Det hele er satt til en usedvanlig lyrisk voiceover og dialoger om fleinsopp. Først syntes jeg det bare blei... vel, om ikke direkte malplassert, så veldig sånn ÅH, SE SÅ MAGISK VI FÅR HELT HVERDAGSLIGE SAMMENHENGER TIL Å VIRKE VED Å PØSE PÅ MED ET PAR BILLIGE, KUNSTNERISKE TRIKS, og sjøl om det for all del var bra for det, virka det nærmest litt krampaktig. Men omkring midtveis tar filmen ei helt ny vending, og det er da at kunstfilmvirkemidla kommer til sin rett. Plutselig virker ikke voiceoveren påtatt lenger, og utfyller filmen i steden for å fungere som et tillegg. Og det er nå at filmen virker slår en som veldig vakker, og temaene den tar opp flyter til overflata. Med min folkehøyskoletilværelse friskt i minne, var jeg kanskje et lett offer, men emner som vennskap, tilhørighet, hjem, samt det å bli voksen, presenteres på en veldig rørende og finstemt måte. Det var så vidt jeg ikke grein da det begynte å gå mot slutten. Farvel Falkenberg er etter egen mening sterkere i sin siste del enn sin første, men det kan òg ha noe med å gjøre at i første del bruker man litt tid på å komme inn i den litt spesielle stemninga som preger filmen. Dette er uansett en fin og poetisk film om tanker man kjenner seg smertefullt godt igjen i. |
|||
