Vi befinner oss på begynnelsen av 80-tallet i Blackeberg, like utenfor Stockholm, i Sverige. Oskar er 12 år gammel, og mobbes en del på skolen. Han føler føler seg veldig alene i verden, helt til en dag han treffer på den nye nabojenta Eli. Hun er meget tynt kledd til tross for at det er vinter, men føler ikke kulde av den grunn. Eli skjuler også andre mørkere hemmeligheter...

Oskar sliter ikke bare med mobbing på skolen, han har også et trøblete forhold til sin mor som han bor sammen med. Han er mye for seg selv og gjør ikke motstand mot mobberne til tross for at han innerst inne drømmer om hevn. Dette er slik det er i Oskars liv før han treffer den merkverdige jenta Eli.

Filmen er særs original i sitt sakte neddempet tempo, underbygget av vinterlandskapets snø og is. Den spiller på et bredt register med tematikk som mobbing, hevn, vennskap og kjærlighet. Her er det ikke pøst på med skrekkfilmeffekter, men man forteller heller en god historie om et forhold mellom to 12-åringer. Blod følger selvsagt også med, men en klarer å holde på troverdigheten til tross for at dette også handler om noe så overnaturlig som vampyrer.

Skuespillet er helt upåklagelig. Spesielt fungerer de to unge skuespillerne som spiller henholdsvis Oskar og Eli veldig godt. En klarer gjennom disse to å skape et stort engasjement til publikum.

Dette er en vakker og flott skildring som har et bredt nedslagsfelt publikumsmessig. Du trenger ikke være skrekkfilmfantast for å like filmen, heller tvert imot kan du gjerne like filmen best om du liker et godt drama, som er filmens hovedkategori. En har med andre ord skapt en særdeles god og annerledes vampyrfilm. Her lukter det Hollywood-remake, men få for all del med deg originalen først.