---

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner seg oss i 1989 i en verden helt uten IPod, mobiltelefon og Internett. Berlinmuren har nettopp falt og Jarle Klepp går på gymnaset i Stavanger. Jarle har alt, en søt kjæreste, kule venner og et tøft band som han er frontfigur i. En dag begynner den nye gutten Yngve i klassen til Jarle. Etter dette blir ingenting som før igjen...

Anmeldelse:

Jarle Klepp er en veldig ung gutt på ca 18 år som ikke vet helt hva han vil i livet. Han har funnet en utagerende venn, Helge, som hører på den samme musikken som han selv, og han er kjæreste med den peneste dama på skolen. Han spiller i et band og har ambisjoner om å nå ut i verden med sin progressive rock. Han er i alles øyne en vellykket ungdom, men er han egentlig det?

Selv om det ligger opp til homoseksualitet i tittelen på filmen er dette ingen typisk homofilm av den grunn. Dette er mer en ungdomsfilm som kan sees av alle som har vokst opp i denne tiden og passer også godt for dagens ungdom. Dette er en av de beste oppvekstskildringer vi har sett på norsk film. Filmen kommer virkelig under huden på norsk Stavangerungdom på slutten av 80-tallet.

Vi får servert doser med alt ungdommer sliter med å finne ut av: identitet, gruppetilhørighet, rus og kjærlighet. Det er herlig 80-talls og selv om jeg var veldig ung når dette fant sted kjenner jeg meg godt igjen i stemningen i filmen og rundt denne tiden. Musikken er også en pådriver for stemningen i filmen. Filmen har samlet sammen en god del musikk som er typisk for tiden. Vi får servert alt fra Raga Rockers til Roxette.

Skuespillerne leverer her en sår og ekte ungdomsopplevelse. Rolf Kristian Larsen passer perfekt inn i hovedrollen som Jarle Klepp og han leker fint med kamera gjennom hele filmen. Arthur Berning spiller den tøffe vennen Helge som han aldri skulle vært noe annet. Ole Christoffer Ertvåg spiller den noe mer annerledes rollen som Yngve. Ida Elise Broch passer perfekt inn som drømmedamen. En får også innhopp av mer markante skuespillere som også leverer godt: Kristoffer Joner som homofrisør, Jørgen Langhelle som Jarles far, Marko Kanic som hasjdealer, Vegar Hoel som lærer og Trine Wiggen som Jarles mor.

I bunn og grunn er dette et godt drama som forteller en god og frisk miljøskildret historie. Stian Kristiansen gjør med denne filmen et godt innhopp i filmverdenen som langfilmregissør og en god søknad til kommende prosjekter. Det er nok ikke uten grunn at Mannen som elsket Yngve ble kåret som årets beste norske film av Amandakommittenten.