Karol er en polsk mann som er gift med sin vakre franske kone Dominique. Det er bare et problem, hun vil skilles. I skilsmisseoppgjøret mister Karol alt han eier og har og blir illegalt sendt tilbake til Polen...

Dominique er veldig kald og tilsynelatende uten følelser. Hun vil skille seg fordi Karol ikke klarer å tilfredsstille henne seksuelt. Karol står helt på bar bakke etter at han har blitt fraskilt fra sin kone i Frankrike. Han bor på gaten og eier ikke penger til å reise hjem igjen til Polen. Løsningen blir å sende seg selv som bagasje i en koffert sammen med en passasjer på et fly. I Polen er tilstandene gode for å gjøre lettjente illegale penger som følge av tomrommet etter kommunismens fall. Den dumdristige Karol som har ingenting å tape og alt å vinne, begynner å slå seg opp. Etter hvert legger han lumske utspekulerte planer som får følger for flere enn ham selv.

Dette er andre film i trilogien tre farger (Blå, Hvit, Rød). Det er fargen hvit denne filmen omhandler. Det er morsomt å følge med på hvordan historien fra forrige film innvirker i denne. Selv om ikke hovedpersonen Julie fra forrige film er særlig med i denne filmen får vi et lite glimt av henne. Hele serien er spekket med detaljer og symboler og denne filmen er ingen unntak. Filmen begynner eksempelvis med en scene av en koffert og hjernen begynner straks med å jobbe med å plassere denne kofferten og hva den betyr. Når det gjelder fargen så er nok hvit en vanskelig farge å jobbe med, i filmen er vinteren og snøen en fin hjelp i så måte.

Det skjer mer i handlingen i denne filmen enn i Blå. I tillegg er denne filmen spekket med en merkelig form for svart humor som krydrer det hele. Dette er på ingen måte muntert, her er det mer sørgeligheten som står i fokus. Men fortvil ikke, filmen klarer å virke interessant og den viser håp tross i sørgeligheten. For å gjøre det helt klart trenger en ikke ha sett dens forgjenger Blå for å få utbytte av denne filmen som fungerer fint som en selvstendig film.