To leiemordere, en kriminell sjef og hans kone Mia, en bokser og to raneres veier møtes på underfundig vis. Skjebner avgjøres i en voldsom suppe man vanskelig kan forestille seg på forhånd...

Pulp betyr en bløt, fuktig, formløs masse og eller en bok som inneholder slibrigheter og som kjennetegnes ved å være trykt på grovt, billig papir. Akkurat disse definisjonene begynner filmen med før filmen rulles i gang. Og etter å ha sett filmen finner man begge beskrivelsene meget passende om filmens historie og sammensetning.

Er fotmassasje sidestilt med seksuell omgang? Hva kaller man en Quaterponder with cheese i Frankrike? Hva står så treffende på lommeboken til Jules Winnfield? Alle disse spørsmålene og mange, mange flere får du svar på om du ser Pulp Fiction.

Historien i filmen er ikke så viktig, det er mer scenene og at ikke alle scenene kommer i riktig rekkefølge slik at du på en meget finurlig måte får vite litt og litt mer av hva som egentlig foregår. Filmen begynner med en del forskjellige karakterer vi følger på forskjellige steder, som etterhvert veves inn i hverandre. Pulp Fiction er spekket med minneverdige scener som eksempelvis den ikoniserte dansescenen der Travolta og Thurman utfolder seg under en dansekonkurranse i Twist.

Dette er laget av Quentin Tarantino som både står for regi og manus. Han fikk også en Oscar for sitt utrolig kule manus til Pulp Fiction. Tarantino fikk med også sitt store gjennombrudd i verden med filmen. De fleste digget dette så mye at det ble en stor Tarantino-revolusjon i verden. Filmen ble også rost av kritikerne og ble også funnet verdig til å bli nominert til Oscar for beste film. Den ble også nominert for beste klipp av Sally Menke som har samarbeidet tett med Tarantino på alle hans filmer fram til Inglourious Basterds, da hun dessverre døde. Men tilbake til Tarantino. Han har gjort mye minneverdig, men dette vil nok bli stående som hans største milepæl.

Dette er rett og slett Tarantino på sitt beste. Det er smart, vittig, voldsomt og kult på samme tid. Han klarer å gjøre balansegangen riktig, slik at dette blir både seriøst, humorsitisk og tøft på samme tid. Du kjenner igjen alle trekkene som du elsker med Tarantino i filmen. Han har klart å gjøre dette både klassisk og minneverdig. Hvis dette ikke hadde gått på kino, hadde dette lett blitt den største kultfilmen i historien. Quentin skapte en ny bølge med Pulp Fiction. Det er også en del grove voldsscener, som det pleier å være i hans filmer. Men det er ikke så mange og de er ikke så lange at du ikke føler man kan se filmen av den grunn.

Skuespillerne er meget kule i sine roller og får dette til å framstå som ganske legendarisk til tider. I rollene finner vi John Travolta og Samuel L. Jackson som de to eksentriske og kule leiemorderne Vincent Vega og Jules Winnfield. Bruce Willis spiller bokseren Butch. Ving Rhames spiller en gangsterbossen Marsellus Wallace og som hans viltre kone finner vi Uma Thurman. I mindre roller finner vi også storheter som Christopher Walken og Steve Buscemi. Og med alle disse stjernene blir du nesten litt svimmel.

Spesielt liker jeg John Travolta og Samuel L. Jackson som gjør sine kuleste roller ever. Men også Uma Thurman gjør også en av sine beste roller i filmen. De tre sistnevnte ble også funnet verdig en Oscarnominasjon for sin innsats i denne filmen, og dette er så absolutt en deres karrières største høydepunkt. Travolta ble et hott navn igjen etter denne filmen og L. Jackson ble et navn som florerte på alles lepper og det samme med Thurman. Bruce Willis bare opprettholdt sin status som på denne tiden var svært sterk.

Det blir ingen god Tarantino-film uten musikk. Musikken her er vanvittig bra og fungerer godt selv uten filmen. Her finner man klassikere som 'Son Of A Preacher Man', 'Jack Rabbit Slims Twist Contest You Never Can Tell' og 'Girl You'll Be A Woman Soon'. Dette er kanskje de kuleste og beste soundtrackene som samlet gir en utrolig kul stemning i filmen. Selv hørte jeg musikken før jeg så filmen og synes det var en ramtøff blanding av sanger.

Det er vanskelig å beskrive min fascinasjon med Pulp Fiction. Jeg vil påstå det er en film man kan se et utall ganger, fordi den har så mye ved seg som drar deg mot skjermen. Det så kule og utrolig bra scener at du nesten får gåsehud. Digger også at man ikke får presentert historien helt rett fram slik at hjernen får litt å pussle med. Og selv om filmen er ganske lang, føles den ikke langtekkelig i det hele tatt, heller tvert imot.

Dette er en visuell og lydmessig nytelse og en film som er så perfekt laget at man ikke føler at noe kunne vært gjort bedre. Det er virkelig noe med denne filmen. Den er igrunnen svært sær men på en god måte og får dette til å bli noe man elsker å følge selv for de store massene. Filmen er også interessant på tvers av kjønnene. Hvis du ikke har sett denne perlen av en film, er det på høy tid at du kommer deg til nærmeste filmsjappe og kjøper eller leier filmen som framtoner som en av 1990-tallets store mesterverk.