Vi befinner oss i Amerika på slutten av nittentyvetallet. Den store eldre gjenglederen Louis Costillo blir drept. Andre prøver å fylle hans posisjon. Tony Camonte blir brakt inn på politistasjonen og avhørt om han vet noe om mordet. Han sier han ikke vet noe om det selv om han i realiteten har gjort det i oppdrag for sjefen hans Johnny Lovo som nå er ny sjef. Ingenting stopper Tony og han har store planer om en dag styre sjappa selv...

Filmen er laget under en tid i USA der gangsterne styrte og filmen er et slags opprør mot gjengmakt i Amerika og myndighetenes føleløse likegyldighet overfor denne stadig økende trusselen. Alle hendelsene i denne filmen er gjenskapelser av faktiske hendelser. Gangsterne gjennomsyrer samfunnet med terror og truer trygghetsfølelsen til alle lovlydige borgere. Der gangsterne styrer råder anarki med drap, korrupsjon, maktkamp og griskhet.

Paul Muni leverer og gjør en flott rolle som den karismatiske og maktsyke gangsteren Tony Camont. Flotte roller blir også levert av Karen Morley spiller filmens pene blondine som alle vil ha en bit av. Osgood Perkins som gangsteren Johnny Lovo som er i Tonys sjef og etterhvert rival. Ann Dvorak er Tonys overbeskyttede søster Cesca som ingen får legge et øye på.

Det er mange tøffe fotoeffekter som da man skal fortelle om drapene som skjer etter at Johnny Lovo er ny sjef, ser man en maskinpistol som skryter mens dagene flyr av i almanakken. Filmen har også mange flotte andre scener og en legendarisk sluttscene.

Denne filmen er en fin oppladning til Public Enemy med Johnny Depp som Dillinger fra ca samme periode. En flott og spennende og sterk film om en eksotisk tid man ikke har sett så mye av fra før, men som jeg må understreke man er glad man ikke lever under selv. Det er nesten rart at en film fra 1932 kan være så underholdende og viser seg å være minst like interessant som Scarface Brian De Palma brakte til oss i 1983 med Al Pacino i hovedrollen.