Skurken Blofeld har en plan om å avvæpne verdens supermakter for å selv ha kontrollen over verden. Superagenten James Bond er den eneste som står i veien for at Blofelds ønske ikke skal gå i oppfyllelse.

Filmen bygger på Ian Flemmings bok 'Diamonds are forever' fra 1956. Dette er underholdende med biljakter med både politibiler og månebiler inkludert. Vi er i ørkenen og Bond sloss til og med mot damer. Blofeld er tilbake nok en gang han er James Bonds mest irriterende motstander som nesten aldri dør helt.

Sean Connery er tilbake etter en films pause som James Bond. Han kler virkelig rollen og leverer i nok en film. Hans motstykke i denne filmen er Charles Gray som skurken Blofeld. Vi møter også de eksentriske Mr. Kidd og Mr. Wint i Putter Smith og Bruce Glovers skikkelser. Damer er det også nok av. Noen av Bond møter på er Jill St. John, Lana Wood, Donna Garrett og Trina Parks. Bonds medhjelpere M, Q og Moneypenny er også med, spilt av Bernard Lee, Desmond Llewelyn og Lois Maxwell.

James Bond kommer ofte opp i trøbbel i denne filmen og hver gang lurer en på hvordan han skal komme seg ut av det. Slik blir det skapt litt spenning av. Man får også en del humor servert underveis som blant annet en elefant som vinner på automat og blir helt henrykt, merkverdig nok får den tre elefanter på automaten. Det er også mye bra humor av replikker og James Bonds ironiske uttalelser.

I denne filmen er man tilbake på det vanlige sporet igjen. Tittelsekvensene i begynnelsen av filmen er i nå tilbake i velkjent stil til forskjell fra forrige film. James Bond med Connery er alltid en fornøyelse og han klarer å tilføre filmen ekstra sjarm. Dette er langt fra den beste filmen, men en film man kan se og fornøye seg litt over. James Bond er nesten aldri kjedelig.