|
Anmeldelse av Prince of Persia [ Prince of Persia: Sands of Time ] - Film (2010)
|
Film: Prince of Persia: Sands of Time (2010)
Kategori: Action, Eventyr, Romantikk, Fantasi
Land: USA
Regi: Mike Newell
Spilletid: 116 min
Datoer:
| 2010-05-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6Keyword:
Dataspill
|
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (41 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Som forventa
Publisert: [ 7. Juli 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Prince of Persia tilfører ikke actioneventyrsjangeren noe nytt, men funker fett som underholdning en hvilken som helst kveld. |
|||||||
|
Anmeldelse: Etter å ha erobra en by som var uskyldigere enn tidligere antatt, blir prins Dastan av Persia beskyldt for å ha drept faren sin kongen, noe som overhodet ikke stemmer. Med hjelp fra prinsesse Tamina, som har blitt tatt til fange etter beleiringa av byen hennes, rømmer Dastan ut i ørkenen for å prøve å komme til bunns i konspirasjonen som har kosta ham omdømmet sitt. Men han har også med seg en helt spesiell gjenstand; en dolk som inneholder en spesiell type sand som gir den som bruker den muligheten til å gå tilbake i tid og rette opp igjen sine feil... Filmen Prince of Persia: The Sands of Time har med andre ord lite annet enn den magiske dolken til felles handlingsmessig med spillet den er basert på. Kanskje like greit, for jeg er lei av å se i utgangspunktet gode historier komprimeres og føkkes opp av det begrensa tidsperspektivet en film byr på kontra det til et spill. Men det er andre ting her som er henta fra spillet, blant annet sjølve utseendet til filmen, Dastans atletiske hopp og sprett, og den kule musikken. Alt dette bidrar til å bringe fram den samme stemninga som mangen en spillentusiast har latt seg rive med av. Og la meg vende tilbake til utseendet, for dette ser sinnssykt bra ut. Man kan leve med at kun et fåtall av skuespillerne ser særlig persiske ut når kulissene, kostymene og spesialeffektene er så gjennomarbeida og visuelt prangende som de tross alt er. Også prinsens mange spreke krumspring er gøy å se på, til tross for at jeg egentlig godt kunne ha tenkt meg enda mer av dem og mer koreograferte kampsekvenser, noe spillet strengt tatt byr på. Jeg skjønner jo òg at da hadde man nok måttet ty til mindre Jake Gyllenhaal og mer stand-ins, men sjøl om herr Gyllenhaal på ingen måte leverer en dårlig rolle, kunne man kanskje i steden ha satsa på en kampsportdude som Dastan bare for å få enda flere og kulere slåssescener? Filmen er ikke spesielt dyp, og den følger den dramaturgiske oppskrifta slavisk. Den benytter seg av velkjente virkemidler som en comic relief i form av en jovial og grisk kremmer i Alfred Molinas skikkelse - et godt valg - og en kjærlighetshistorie på si sentrert rundt ei vakker kvinne, den noe mer platte Gemma Arterton. Det er ikke rom for noen tvister som kan risikere å ikke treffe absolutt alle, og sånn sett er dette et veldig safe filmvalg som nok de aller fleste vil la seg underholde av. Man får det man forventer, som i dette tilfellet er et actioneventyr fra fordums dager som lukter popkorn lang vei. Det er altfor lite innovativt til å bli i nærheten av noe genialt, men likevel en kul film med en del fete scener. |
|||||||
