---

Terningkast:


Ingress:

Bob Dylan portretteres gjennom en rekke skuespillere, og vi får oppleve hans mange sider og trekk. Musikken er selvsagt også en viktig del av dette litt kunstneriske portrettet...

Anmeldelse:

Filmen er en merkelig reise bokstavelig talt inn i den legendariske musikkartisten Bob Dylan. Vi får presentert Dylans mange sider og identiteter gjennom en rekke historier som er sydd sammen til dette merklige verket av en film. Dylan blir portrettert av til sammen seks skuespillere som hver viser sin side av Dylan til oss som ser på. Men man bruker aldri navnet Bob Dylan om rollene. De er forkledd i navn som Woody, Jude og Billy. Det er også stor aldersforskjell mellom skuespillerne som spiller legenden og det spiller heller ikke noen rolle om man er svart eller hvit eller for den sagt skyld kvinne, det er plass til dem alle i hans rolletolkninger.

Jeg må si at jeg ikke hadde hørt mye om dette prosjektet får jeg så galskapen. Det jeg visste på forhånd var at dette skulle være om Bob Dylan og at det var mange forskjellige skuespillere som skulle spille ham inkludert Cate Blanchett. Når jeg satte meg ned for å se filmen tenkte jeg veldig på at det sikkert kom til å bli dårlig og rart med en kvinnelig skuespiller som Bob Dylan. Men så feil kan en ta, fordi jeg synes faktisk at Cate Blanchett gjør den beste rolleprestasjonen i denne filmen. Hun klarer å levere en framtoning som virker seriøs og ekte og som man aldri flirer eller ler av. Dette er virkelig godt skuespill. Også som Dylan finner vi andre storheter som Christian Bale, Richard Gere, Heath Ledger. I tillegg får vi Marcus Carl Franklin som en veldig ung og svart Bob i tillegg til Ben Whishaw som spiller ham i tyveårene.

Dette er en hyllest til legenden og musikeren Bob Dylan. Man kan ha stor utbytte av denne filmen om man er Dylan-fan eller bare liker godt hans sanger og verk. 'I'm Not There' er også en film for sånne som meg som ikke viste noe særlig om Dylan fra før, og bare hørt hans sanger i tilfeldige sammenhenger. Filmen veksler mellom sort hvitt og farge og er i sin form kanskje litt sær, men til dens forsvar er det veldig bra gjennomført i alle bauer og kanter. Om man skal anbefale denne filmen til noen bør det være folk som liker kunstfilmer, folk som elsker musikk eller om du er ute etter å se noe helt nytt og annerledes til kontrast til alle Hollywood-filmene som pøses ut.