James Bond begynner denne gangen som forlover for sin tidligere kollega Felix Leiter, som nå jobber for narkotikaavdelingen i Florida. Før bryllupet hjelper Bond ham å fakke en narkotikabaron ved navn Franz Sanchez. Men Sanchez har sine kontakter og klarer å rømme. Han tar en hensynsløs hevn på Leiter og hans kone. For Bond blir dette en personlig sak, og han gjør sitt ytterste for å gjøre verden sur for den fæle narkoskurken...

Bond er i bryllup. Vi følger en fangetransport. Og som så mange andre James Bond-filmer møter en også på hai her. Vi treffer en stor rokke og dykker ned i havet. Det blir også tid til litt vannsport med bena som ski. James Bond liker å gamble i Casino og det får han også tid til her. Det blir litt tøff trailerkjøring og heftige eksplosjoner.

Dette er den andre filmen for Timothy Dalton i hovedrollen som James Bond. Skurken er spilt av Robert Davi som vi kjenner fra filmer som Die Hard og Predator 2). Vi møter også en ung Benicio Del Toro som som har spilt i en rekke storfilmer som Sin City, Traffic og De mistenkte. Bonds damer blir spilt av Talisa Soto og Carey Lowell. Som alltid hører også Desmond Llewelyn Q, Caroline Bliss Moneypenny og Robert Brown som M med på rollelisten.

Denne gangen er det ikke Ian Flemming som har skrevet boken som filmen baserer seg på, men en annen Bond forfatter ved navnet John Gardner. Det er ikke bare forfatteren som skiftet. Det er med denne filmen bragt litt mer råhet og brutalitet inn i James Bond.

Vi får se litt mer blod og andre elementer som begynner å få spenningen tilbake i sjangeren. En god åpning på filmen og man får servert en god del action, som det skal være i en god Bond-film. Musikken klinger også i våre ører. Bondsangen er en herlig 80-tallsklassiker, en kan ikke annet en å nynne med på sangen (Ooooh, Oh-hooo). Dette er kort og godt en vellykket Bond-film.