Skurken Renard har en djevelsk plan om å ta kontroll over verdens oljereserver. James Bond blir satt inn i jakten på å stoppe ham...

Renard er en terrorist som har en kule i hjernen som ligger i senteret for hans følelser. Han kan ikke føle smerte eller smak. Renard kan med dette presse seg mer enn alle andre mennesker, til han en dag dør etterhvert som kulen flytter seg lengre og lengre inn i hjernen hans. Dette kalde monsteret må Bond kjempe mot.

Filmen begynner med en at Bond sitter fast i en felle som han klarer å vikle seg ut av ved hjelp av en strikk og en mini speedbåt. James Bond viser også i denne filmen fram sine gode skiferdigheter. En atombombe og masser av våpen. Vi skal til Kasakhstan og inn i oljeledninger. Til og med et helikopter med sag og en ubåt er noen andre ingredienser. Og dette er bare noen av komponentene som filmen rommer.

Det er et flott stjernegalleri med kjente fjes vi treffer i denne filmen. Pierce Brosnan er her tilbake med sin tredje Bond-film og han er god i sin rolletolkning. Robert Carlyle (Trainspotting og I Blanke Messingen) er en dyktig karakterskuespiller som i denne filmen spiller skurken Renard. Harry Potterstjernen Robbie Coltrane dukker også i denne filmen opp som Valentin Zukovsky.

Vi får også et nordisk innslag med den danske skuespilleren Ulrich Thomsen som du kanskje kjenner fra filmer som Nattevakten, Festen, Blinkende Lykter, Adams epler og The International. Som Bond-damer får vi blant annet se Sophie Marceau og Denise Richards. Av det vanlige crewet møter vi Judi Dench som M, Desmond Llewelyn som Q og Samantha Bond Moneypenney. Vi får også et innslag av kjente John Cleese som Qs assistent.

Filmen inneholder mye action som det skal være i en Bond-film. Men til tross for effektene, føles dette som litt av en blekke som ikke alltid er satt like godt sammen. Pierce Brosnan gjør en flott innsats i rollen som Bond, men han kan ikke redde denne filmen alene. Man sitter igjen med inntrykket av at dette ikke er nok engasjerende. Det er ikke nok å bare levere mye action, man må også få den rette stemningen og et bedre manus ville også hjulpet på.