Andre Delambre forskeren som gikk under da han delvis ble omformet til en flue. Nå er hans sønn Philippe tilbake for å videreføre farens forskning. Men som vi fikk erfare med Andre er ikke dette helt ufarlig og flue blir det denne gangen også...

Det er gått 15 år siden Andre døde. Nå er også konen til forskeren Andre, som i den første filmen ble halvveis om til en flue etter en ulykke i forskningslaboratoriet sitt, død. Vi følger Andres bror som også var med i den første filmen ved navnet Francois Delambre. Det er en trist stund for Francois, siden han elsket Helene veldig høyt.

Etter begravelsen drar Francois og Philippe hjem til huset der de finner laboratoriet til Andre. Philippe ønsker å hedre sin far med å gjenoppta forskningen hans. Francois forsøker å stoppe ham med å si at det var denne forskningen som ødelagte faren hans, men det er uten nytte. Derfor vil Francois hjelpe ham sammen for at ikke tingene skal gå ut av kontroll slik som med faren til Philippe.

Historien er litt tynn og det at sønnen skal fortsette hans far forskning, etter at han skal ha brent alle manualer og papirer og ødelagt det meste av utstyret for så å gå i samme felle som hans far, er ikke lett å svelge selv for en filmfantast som har vært ute en vinternatt før. Sannsynligheten er enormt liten for at dette skulle skje flere ganger. Nå er ikke historien for den første filmen så sannsynlig heller, men den er bra bygget opp og man kjøper mye når det er snakk om virkelighetsflukt på film.

I en av hovedrollene finner vi Vincent Price som også var med i den første filmen. Han har figurert i mange skrekkfilmer og vært med i kjente filmer som De 10 Bud og Edward Saksehånd. Med seg på laget har han Brett Halsey som Philippe. Du kjenner han sikkert fra Gudfaren 3 der han spilte Douglas Michelson. I de andre rollene er fylt med veldig lite kjente skuespillere som jeg av den grunn ikke nevner.

Jeg vil si dette er en film bare for dem som har sett den originale klassikeren, Fluen fra 1958, som dette er en oppfølger av. Man trenger å ha sett den første filmen for å ha den rette kunnskapen og engasjementet rundt franchisen. Hovedsjangeren i filmen ligger på drama. Handlingen i filmen er også litt treg i gang og bærer litt preg av hastearbeid. Noe av grunnen kan være at denne bare kom ut et år etter at originalen kom ut.

I motsetning til den første filmen er ikke denne filmen like solid sydd sammen. Filmen er heller ikke påkostet farger, den er i sort hvitt. Ikke at det er noe ankepunkt, men det lukter litt at her er det sorthvitt for å spare penger og for å dekke over dårligere sminkearbeid og effekter. Men det er kanskje for lite nytt i denne filmen som er bygget opp på samme måten som sin forgjenger, men med en liten tvist som gjør at denne filmen unngår totalslakt og er litt interessant å se på.