|
Anmeldelse av Dancer in the Dark - Film (2000)
|
Film: Dancer in the Dark (2000)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Musikal, Drama
Land: Storbritannia, USA, Frankrike, Sverige, Norge, Tyskland, Finland, Danmark, Nederland, Island
Regi: Lars von Trier
Spilletid: 140 min
Datoer:
| 2000-09-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.9 av 6Keyword:
Lars von Trier
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (11 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Sterkt og velspilt
Publisert: [ 18. Juli 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Björk beviser med glans at hun ikke bare er fantastisk som musiker med sin skuespillerinnsats i Dancer in the Dark. |
||||
|
Anmeldelse: Aleinemora Selma kom til USA fra Tsjekkia i håp om elver av melk og honning. Hun har en øyesjukdom som omsider vil komme til å gjøre henne blind; en sjukdom hennes tolv år gamle sønn har arva. Hver dag jobber hun på en fabrikk for å tjene penger til en operasjon som kan redde synet til sønnen hennes. Men midt oppi all elendigheta, har Selma et lyspunkt: hun elsker musikaler, og har en forestillingsevne som gjør at hun enkelt kan trå ut av virkeligheten og inn i en drømmeverden av dans og sang. Og mer om handlinga har jeg ikke lyst til å røpe, men jeg kan nevne såpass at det utvikler seg til å bli veldig dramatisk etter hvert, og til tider så spennende at filmen holder deg i et jerngrep på sofakanten. Björks fantastiske innsats som Selma gjorde at hun vant prisen for beste kvinnelige skuespiller i Cannes i 2000. Hun har sjøl uttalt at hun aldri vil spille i en film igjen, og når man ser hvor mye hun gir av seg sjøl i denne rollen, kan man i og for seg skjønne hvorfor, til tross for at hun altså gjør en så eminent jobb at man skulle ønske at hun var å se på lerretet oftere. Men det er ikke bare Björk som gir liv og dybde til sin karakter. I ymse biroller finner vi blant andre Catherine Deneuve, David Morse, Peter Stormare og Siobhan Fallon, som alle er med på å ikke bare gjøre Selma, men også hele universet rundt henne troverdig og flerdimensjonalt. For det er ikke bare Selma som har problemer både på det ytre og indre plan her; alle rundt henne har sin egen historie, som i større eller mindre grad påvirker og går utover hovedpersonen. Ofte ser man at bikarakterene er mindre gjennomarbeida enn hovedpersonen, men dette er altså heldigvis ikke tilfellet her. Som en historie funker dette som sagt veldig godt òg. Filmen starter så smått melankolsk, til tider koselig og saktmodig, før alt omkring halvveis tar ei brå og uforutsett vending, og ender opp med å bli et engasjerende, sjokkerende og nervepirrende drama. Mye av det er skutt gjennom fargefiltre som sammen med kostymene, skaper ei litt mosegrodd, men kledelig stemning. I hovedsak håndholdt kamera med en del panorering fram og tilbake framfor klipping, får tankene til å vandre til Lars von Triers dogmefilmer. I det hele tatt har jeg mye godt å si om denne filmen. Jeg ender opp med en sterk femmer og ei varm anbefaling. |
||||
