Onkel Charlie kommer på besøk til sine slektninger i Santa Rosa. Han er kjærlig men oppfører seg litt merkelig innimellom. Men er onkel Charlie den han begir seg ut for å være? Eller kan han være innblandet i noe almenheten ikke må få nyss om?

Onkel Charlie er en snill kar som hans slektninger liker svært godt. Han er rik og generøs. Charlie kommer alltid med dyre gaver til sin familie. Men han oppfører seg litt rart av og til, og kan virke litt mystisk. Han nekter å bli fotografert og han tar ut saker fra avisen som han ikke vil at familien skal lese. Charlie liker også dårlig at det kommer to karer for å intervjue ham og familien. De blir fortalt at intervjuerne skal intervjue en gjennomsnittsfamilie og de er veldig interessert i onkel Charlie. Hva kan det være med denne mannen som interesserer intervjuerne så mye?

Det første vi får se er en bro. Og etter dette noen gutter som leker i et slitent nabolag. I et rom i en boliggård ligger en mann (Charlie) i sengen med masse penger slengende rundt seg. En dame kommer inn og sier det har vært noen for å møte ham. Han liker det ikke at noen har vært å spurt etter ham. Han vil ikke treffe disse karene.

I hovedrollen som Onkel Charlie finner vi stjernen Joseph Cotten som er kjent fra filmer som Citizen Kane, Den tredje mann og Tora! Tora! Tora!. Vi finner også skuespillerne Teresa Wright, Macdonald Carey, Henry Travers, Hume Cronyn og Wallace Ford i sentrale roller.

Alfred Hitchcock sitter trygt og godt i regissørstolen i denne psykologiske thrilleren. Han har vist at han kan kunsten å lage god film, og denne filmen er ingen unntak. Vi får presentert en merkverdig og mystisk historie med solide rollefigurer. Ting er ofte ikke rett fram når det gjelder Hitchcock, det er alltid en herlig tvist. Kontrasten mellom den elskverdige familien og frykten som ligger i luften er mesterlig beskrevet. Filmen er veldig original for sin tid.

Dette er ikke bare en film for folk som liker klassikere. Man må imidlertid bruke de små grå, fordi filmen kan være litt vanskelig å få tak på i begynnelsen. Når det gjelder rollefigurene og framføring av dem, er nok dette noe av det mer realistiske i forhold til Hitchcock vanlige mer dramatiske stil. Det er noe med stemningen som får deg til å elske denne filmen. Hitchcock selv omtaler også filmen som en av hans beste. Kan man da ønske seg mer?