Anmeldelse av Death Proof [ Quentin Tarantino's Death Proof ] fra 2007

Hjem Om oss Søk Anmeldelser Artikler Topp 250 Kino Streaming Beste filmer fra år Norsk film Podcaster Kritikker

Anmeldelse av Death Proof [ Quentin Tarantino's Death Proof ] - Film (2007)

Film: Quentin Tarantino's Death Proof (2007)

Kategori: Action, Biljakt

Land: USA

Regi: Quentin Tarantino

Spilletid: 90 min

Datoer:

| 2007-06-15 | Kinopremiere | Norge |

Mediarating:

3.9 av 6

Keyword: Kult, Mord, Bil, Biljakt, Seriemorder, Drap, Quentin Tarantino

Serie: Grindhouse
| Grindhouse (2007) | Death Proof (2007) | Planet Terror (2007)

Andre kritikkratinger fra media:

Gå til kritikker (34 kritikker)

Podcaster episoder om film: (1)

Attack of the killer kast		[2016-02-17]
Episode 40: Quentin Tarantino

Anmeldelsen:

Genuin underholdning

Publisert: [ 28. Juli 2010 ]

Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen

Terningkast:

Ingress:
Quentin Tarantinos hyllest til 70-tallets grindhouse sparker skikkelig ræv!

Anmeldelse:
Stuntman Mike bedriver et noe uortodoks fritidssyssel: han kjører i hjel unge, pene damer med sin "death proof" stuntbil. Og noe særlig mer handling enn dét, er det igrunn ikke.

Åssen kan jeg da ende opp med å trille ut hele fem stjerner? Vel, dette er ganske enkelt gjort med en sånn sjarm og leikenhet at man ikke kan unngå å like det. Da filmen kom ut i 2007, var planen å la den gå som en double feature sammen med Robert Rodriguez sin Planet Terror i ekte grindhouse-ånd - grindhouse som i et amerikansk fenomen fra 70-tallet som kort fortalt var en kino som utelukkende viste b-filmer og exploitation. Dette fikk de ikke lov til, men sjøl om man ser filmene hver for seg, er det mange grindhouse-elementer man kan dra kjensel på, i og med at dette er Quentin Tarantinos homage til nettopp superlavbudsjettsfilm, exploitation og igrunn hele grindhouse-opplegget. Her får vi flekkete bilder, tilfeldige sekvenser i svart-hvitt og tidvis dårlig lyd - det hele så klart tilsikta. Med på kjøpet følger òg det simple plottet, og flere detaljer som egentlig ikke har noen særlig hensikt, men som i første omgang er med fordi det er kult - også i tro exploitation-ånd. Så ser man dette vel vitende om at det er bra fordi det er dårlig, kan man få en helsikes filmopplevelse!

Men dette er faktisk veldig velspilt og, altså. Dialogen ruller av gårde på et så naturlig vis at man skulle tru det var improvisert - hva veit vel forresten jeg? - og kjenninger som Kurt Russel, Rosario Dawson og Rose McGowan er å finne i framtredende roller. Det er også stuntdama Zoe Bell i en rolle som seg sjøl, noe som åpner for noen sinnssyke stunts man nesten har vanskelig for å tru at ikke er dataanimerte.

Men det er først og fremst hvor gjennomført kult dette er som er filmens desidert største styrke. Det ser helt rått ut reint visuelt, for den påtatt gammaldagse stilen har en helt spesiell sjarm og skjønnhet som bare... funker, rett og slett. Manuset sparker like hardt som forventa i en Tarantino-film, og den nærmest splatteraktige scena der Mike kjører på sine første ofre mens lemmer fyker veggimellom, varmer hjertet til en skjønnhet-i-det-uperfekte-sjel. Dessuten er det heftig å se damer på film som faktisk framstilles som noe annet enn porselensdokker og/eller horer.

Jeg koste meg glugg i hjel mens jeg så på dette. Tarantino prøvde ikke med Death Proof å lage bra film, og han har for så vidt ikke lykkes heller, og av samme grunn kan jeg ikke gi toppkarakter. Men det er utrolig fengende og moro å se på så lenge det varer, og kan trygt anbefales i godt selskap!

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)