| Logo
Anmeldelse av Fantasia - Film (1940)
Film: Fantasia (1940)
Kategori: Tegnefilm, Familie, Fantasi, Musikk
Land: USA
Regi: James Algar, Samuel Armstrong, Ford Beebe, Norman Ferguson, Jim Handley, T. Hee, Wilfred Jackson, Hamilton Luske, Bill Roberts, Paul Satterfie
Spilletid: 124 min
Mediarating: 5 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker)



Anmeldelsen:

Annerledes poetisk tegnefilmkunst

Publisert: [ 28. Oktober 2009 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

I denne filmen får vi noe så spesielt servert som en animert konsert. Dette er forløperen til musikkvideoer og presenterer noe av Disneys kunstneriske og visuelt mest spennende verker...

Anmeldelse:

Først får vi Toccata og fuge i D-MOLL, etterfulgt av Disneys versjon av nøtteknekkersuiten. Deretter skal vi over til trollmannens læregutt der Mikke Mus spiller tittelrollen. Dette er legenden om en trollmann som hadde en læregutt. Det var en oppvakt ung mann som var ivrig etter å lære å trolle. Dessverre prøvde han de vanskeligste trolldommene før han hadde lært hvordan han skulle kontrollere dem.

Etter dette får vi livets første utvikling på jorden akkompagnert av Igor Stravinskis musikk. Dette er en nøktern gjenskapelse av det vitenskapen tror forgikk i de første millioner år i vår planets tilværelse. Vi har også tid til et besøk på gudenes bolig i Olympen med Bethovens musikk. Litt balet hører også med og vi skal inn i en scene fra palasset til hertugen Avalisa som var en adelsmann fra Venezia. I siste akt får vi en natt på Blokksberg og Ave Maria som er så forskjellig at de utfyller hverandre på en glimrende måte.

Det dere får se er tegninger bilder og fortellinger som musikken frambrakte i tanken, og fantasien til en gruppe kunstnere. Det er tre forskjellige typer musikk i Fantasia-programmet. Først den som forteller en bestemt historie, dernest den som selv om den er uten en virkelig rød tråd likevel danner en serie mer eller mindre bestemte bilder, til slutt er det musikken som bare eksisterer for sin egen skyld.

Hvis du ikke har skjønt dette til nå, er dette snakk om noe så sjelden som en kunsttegnefilm. Man får presentert en herlig konsert med animerte bilder til som en herlig musikkvideo. Man ser hva tegningene forestiller, men det føles allikevel som litt abstrakt innimellom. Animasjonene er poetisk tillagt og passer perfekt til musikken.

Disney pleier jo å lage filmer for både voksne og barn. Denne filmen er nok mest for voksne, da barn nok ikke fatter poenget med verket og tror det bare er kjedelig tegning. Det er jo tross alt kunst som blir presentert. Jeg husker selv da jeg var barn, at kunst ikke falt helt i smak. Filmen er med andre ord ikke noe som appellerer til massene, noe Disney sårt fikk erfare da denne filmen kom ut og ble hans første flopp publikumsmessig. Men prosjektet er originalt og profesjonelt framstilt og er elsket av kritikere verden over. Dette er noe for deg som liker kunst, klassisk musikk eller for deg som vil se noe helt annerledes innenfor poetisk film.