| Logo
Anmeldelse av Dirty Dancing - Film (1987)
Film: Dirty Dancing (1987)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Musikal, Romantikk, Drama, Dans
Land: USA
Regi: Emile Ardolino
Spilletid: 100 min
Mediarating: 4.3 av 6

Serie: Dirty Dancing
| Dirty Dancing 2 (2004) | One Last Dance (2003) | Dirty Dancing (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker)



Anmeldelsen:

Dans og kjærlighet i en folkelig innpakning

Publisert: [ 3. November 2009 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Det er sommer og året er 1963. Baby Houseman er flue på veggen når Johnny Castle danser som en løve på gulvet. Han er innleid danser og skal holde oppvisning på et hotell i nærheten. Baby liker åpenbart Johnny godt og da Johnnys dansepartner ikke kan stille opp på oppvisningen på grunn av sykdom, er Baby førstemann til å si at hun kan steppe inn. Dette er selvsagt ikke bare, bare siden Baby ikke kan noe om dansing fra før. Men da det ikke dukker opp noen andre gode alternativer takker Johnny ja takk til ideen og han begynner å lære henne dansegulvets magi. Det er ikke til å stikke under en stol at søt musikk også oppstår...

Anmeldelse:

Rollefigurene er velgjorte. Han er en fattig sjel som lever for dansen og varter opp rike damer som bruker ham som selskap om sommeren. Hun er en jente fra en rik familie med høye ambisjoner om hvem Baby involverer seg med. Patrick Swayze passer perfekt inn i rollen som den unge Johnny. Og Jennifer Grey tilfører sin karakter mye, med sitt litt barnslige utseende, som lever godt opp til tilnavnet Baby.

Filmen ble en stor suksess da den kom ut i 1987. Det kan bero på at filmen var spesielt rettet mot ungdom og filmen traff mer enn blink for nettopp denne aldersgruppen. Det var ikke bare publikum som likte filmen. Kritikerne likte også filmen relativt godt og den fikk gode anmeldelser.

Filmen er velgjort i flere ledd. Dansescenene er tøffe og er dampende hete. Dansen blir virkemiddelet til å formidle Johnny og Babys gryende kjærlighetsforhold. Musikken er også noe å trekke fram. Filmen vant nettopp Oscar for beste originalsang med themesangen '(I've Had) The Time of My Life'. Denne låten passer utrolig godt inn i filmen og gjør scenene den brukes i nesten litt magisk.

Konklusjon
For mange kan dette sikkert bli for forutsigbart, men det er jo en del av greiene med sjangeren at det skal være slik. Kunsten er likevel å gjøre det slik at det er bittelitt tvil om det skla bli full klaff. Dirty Dancing er en sann klassiker og er 80-tallets store dansefilm. I tillegg må dette være den ultimate jentefilm på nesten alle måter. At det også er et kjent sitat alle kjenner fra filmen, er også et kvalitetstegn. Da er det passende å avslutte med nettopp det: 'Nobody puts Baby in a corner'.