Margaret finner seg i en kinkig situasjon på jobben som forlagskonsulent. Hun risikerer å bli sendt ut av USA og tilbake Canada der hun kommer fra fordi hennes visum holder på å gå ut. For å komme seg ut av denne situasjonen forteller hun sin sjef at hun skal gifte seg med sin assistent Andrew. Andrew har i årevis blitt bitchet rundt av Margaret som går under tilnavnet 'Satan's Mistress' på kontoret. Han spiller imidlertid med på denne tvilsomme spøken for å lure Margarets sjef. Det blir en absurd situasjon når de begge drar for å møte familien hans og faker at de skal gifte seg...

Sandra Bullock spiller Margaret på en oppskriftsmessig måte. Det er nok ikke hennes feil at dette ikke er helt topp notch. Ryan Reynolds fungerer også relativt greit i sin rolle som Andrew. I andre roller finner vi Mary Steenburgen (What's Eating Gilbert Grape?) og Craig T. Nelson (Coach).

I regissørstolen sitter Anne Fletcher, som fra før har gjort andre filmer som Step Up og 27 Dresses. Hun overbeviser nok ikke nevneverdig med denne filmen, men gjør det som må til for at filmen henger sånn noenlunde med på lasset. Manuset og historien er skrevet av Pete Chiarelli. Jeg håper ikke han får flere sjanser, for dette var virkelig platt manusarbeid. Plottet er jo veldig tøysete, men med en liten link til virkeligheten der folk møter på lignende scenarioer der de må gifte seg for å forlenge sitt opphold i et land.

Det hele begynner som en vanlig romantisk komedie og utvikler seg aldri fra det. Karakterene er litt karikerte og overspiller en del. Dette har de sikkert blitt instruert til å gjøre, men det er noen ganger litt slitsomt å se på. De såkalte morsomhetene blir innimellom litt pinlig å se på. Det utrolig enkle konseptet for en film fungerer tidvis. Det å la en bitchy dame til bli nødt til å late som hun elsker sin assistent hun så lenge har herset med på jobben, er jo noe snålt. Men det er utrolig hvor mye man kan tillate seg når man lager film.

Filmen følger dessverre bare oppskriften på en enkel romantisk komedie men har ingen original tvist. Det at filmen ikke tilfører noe nytt, føles litt kipt. Man lurer heller aldri på hvem dette er laget for. Det kvinnelige kjønn er nok de som føler seg mest hjemme i å se filmen. Med all denne slakten i minnet, kan jeg tilføre at dette nok vil underholde folk som liker sjangeren romantisk komedie. Ikke forvent deg for mye, så kan du kanskje til og med ende opp med å bli litt underholdt. Selv om det hele begynner litt dårlig er det mye mer severdig etter hvert. Dette er selvsagt litt klissent. Og mange liker kanskje slike søte affærer?