Asteroidebiter store som basketballer hagler inn over New York og gjør stor skade. Men det blir bare blåbær i forhold til da NASA oppdager den virkelige faren. En asteroide på størrelse med staten Texas er på vei mot jorden. Dens treff vil utslette alt liv på kloden. NASA beregner at asteroiden kommer til å treffe jorden innen 18 dager. Nå er gode råd dyre. Det første som kommer opp er å bombe asteroiden med en atombombe, men dette mener fysikerne ikke vil ha noen effekt. Den eneste redningen i deres øyne er å bore et hull ned til asteroidens kjerne. Deretter plassere en bombe i hullet for å så å sprenge den i to deler som akkurat vil komme klar av jorden. Det blir store diskusjoner om hvem som kan gjøre denne jobben, men uansett hvem man spør kommer navnet Harry S. Stamper opp. Harry er en tøff oljeboringsleder som har jobbet rundt på nesten alle steder der det var sagt at det ikke gikk an å bore hull for å finne olje. Han blir kontaktet og insisterer på å få med seg sine egne menn for denne viktige jobben. De står foran sin livs oppgave, eller for den saks skyld alle jordens livs oppgave...

Castet i filmen består av en god del stjerner. I førersetet sitter Bruce Willis som den tøffe oljearbeideren Harry S. Stamper. Han gjør en oppskriftsmessig og god innsats. Med seg på laget har han blant annet: Ben Affleck (Pearl Harbor), Liv Tyler (Ringenes Herre), Peter Stormare (Prison Break), Billy Bob Thornton (Bad Santa), Keith David (Platoon), Steve Buscemi (Fargo), Owen Wilson (Zoolander) og Michael Clarke Duncan (Den grønne mil). Man kan gni seg i øynene bare av å lese denne rollelisten av store stjerner.

Her skulle alt ligge til rette for å kunne gjøre en god film. Michael Bay sitter i registolen og har stått bak andre blockbustere som Bad Boys, The Rock, Pearl Harbor og Transformers. Dette hører nok til gjennomsnittet av det han har stelt i stand. Av produsentene finner vi også suksessfulle Jerry Bruckheimer. Han står bak suksesser som Pirates Of The Caribbean, Beverly Hills Purk, Top Gun og The Rock.

Scenarioet med en stor asteroide som treffer jorden er greit nok utgangspunt for en film. Men det er litt søkt at man ikke klarer å finne det ut før jorden står 18 dager fra utslettelse. Og det er en del andre mer søkte ting om en går historien nærmere i sømmene også. Beklager å måtte si det folkens, men filmen nærmest bader i klisjeer, og man kan ikke annet enn å ta av seg hatten og spille med om en skal ha noe utbytte av å se filmen. Maken til tøysete og mer konstruert spenning skal en lete lenge etter.

Her skal alt uhellet være ute og alt skal 'føkkes' opp så mye at bare noe vanvittig usannsynlig må til for å redde opp situasjonen. Spesialeffektene er veldig gode og en del andre aspekter med filmen gjør at dette blir severdig til tross for sin usannsynlighet. Det er også en dose kjærlighet bakt inn i historien. Harrys datter er igjen på jorden og venter på sin kjæreste som også er med på dette oppdraget. Med andre ord er dette en film Michael Bay trodde han hadde 'safet' en hitt med for begge kjønn.

Filmen er nominert til hele fire Oscars blant annet for beste spesialeffekter, beste lyd og beste filmsang for 'I Don't Want To Miss A Thing' med Aerosmith. Det skal innrømmes at man underholdes når man ser filmen. Humoren er også veldig passende og fungerer godt i filmen for å ikke ta dette for alvorlig. Oljearbeiderne er tøffe som få og et godt skuespillerteam gjør sitt for å redde stumpene til denne store blockbusteren. Armageddon kom i en tid der man forsøkte å pumpe ut katastrofefilmer for et hungrende publikum, men her pumpes det dog for hardt. Det å skape spenning skal ikke gjøres for en hver pris, da mister en bakkekontakten, som man dessverre gjorde i Armageddon.

Det trekker opp at man får mange kjente fjes sammen å hvile øynene på i Armageddon. Det er blitt en film som ikke akkurat er veldig minneverdig, men helt grei for en kveld med tankeløst tull. Bay siktet nok veldig høyt når en lagde dette og traff ikke helt blink. Han forsøkte nok å minimere risken for fiasko og man klarte det bare såvidt. På kinoer verden over i 1998 var dette en film man måtte se, og det ble en stor suksess økonomisk sett. Media på sin side slaktet filmen, men jeg vil ikke ta så hardt i. Det er en film som appellerer til massene og en del kommer nok til å like denne filmen atskillig mye bedre enn det jeg og andre anmeldere gjorde. Dette er nesten bare tull, men der er dog litt gøy tullball i Hollywoods popcornaktige 'lekeplass'.