Aicha går siste året på videregående skole i København. Hun bor sammen med sin tyrkiske familie som har ambisjoner om at hun skal studere medisin. En dag begynner hun i en Kung Fu-klubb med en ekte kinesisk Sifu. Da kommer hennes lidenskap for Kung Fu imellom henne og familien. I klubben blir hun trent opp for en turnering. Hun må trene hardt og målrettet for å bli en verdig motstander. Men i klubben er det nesten bare menn, og det er mer enn hva kulturen til Aichas familie kan tolerere. Hun blir dratt mellom kulturforskjeller i Danmark og det landet hennes foreldre kommer fra. Det er ikke bare lett å være Aicha opp i alt dette...

Semra Turan spiller ganske så overbevisende i hovedrollen som Aicha. Turan greier å spille en Aicha man tror på. Særlig i samspillet med sin familie. Filmen trenger denne rollen for å virke troverdig. Særlig siden filmen er mye mer enn drama enn en kampsortfilm. Xian Gao, som vi kjenner fra andre filmer som 'Snikende Tiger, Skjult Drage', spiller Kung Fu-sufuen. Han har en autoritet som få kan kopiere. Også han spiller overbevisende i sin mindre rolle, som er svært viktig for filmen.

Natasha Arthy har regien på Fighter. Hun gjør en der en meget brukbar jobb. Arthy er kanskje mest kjent for dogmefilmen 'Se til venstre, der en en svenske', men viser med denne filmen at hun kan mer enn bare dogme. Manus er det også Natasha sammen med Nikolaj Arcel (Menn som hater kvinner) og Rasmus Heisterberg (Menn som hater kvinner) som står for. Det inneholder en større dybde enn vanligvis filmer med innhold av kampsport gjør. Xian Gao står for koreografien og man merker at han får til sine saker. Fightingen er estetisk å se på og man skjønner at det står en mann med kompetanse bak. Gao har også mesterverket 'Snikende Tiger, skult drage' på samvittigheten og han viser med dette at han også mestrere kampkunst selv utenfor Kinas grenser.

Filmen er blitt en god ungdomsfilm om en jente som kjemper for det hun tror på. Til tider er filmen sterk. Man skjønner hvor vanskelig det kan være å være innvandrer i et land som ikke praktiserer den samme kulturen. Igjen får vi se at det ikke er lett å være ung. Man finner filmen vellykket på flere punkter. Som sagt er kampsportscenene velgjort, men de blir mer som et virkemiddel i filmen. Dramadelen av filmen er bedre og det er ikke alltid at man føler Kampsporten passer helt inn. Noe av det kan gå litt troverdigheten løs. Men alt i alt er dette en film unge ikke har vondt å se. Den appellerer godt til målgruppen, som kanskje vil omfavne filmen mer enn jeg gjorde.