Jack Tagger er agent på oppdrag fra det føderale miljøverndirektoratet. Han hører rykter om at det blir dumpet miljøgift i området rundt Appalachifjellene. Da Tagger prøver å gå saken nærmere i sømmene, finner ut at det er verre en først fryktet. Dødelig avfall er dumpet i nedlagte gruver. Det er bare snakk om tid før hele området kan være i fare for både mennesker, dyr og natur. Men det er ingen enkel affære å finne ut hvem som står bak dumpingen da befolkningen blir paralysert når saken nevnes. Ingen vil snakke og frykten lyser i øynene deres. Tagger har sine mistanker om hvem som står bak og forsøker å stoppe personen, men det er ikke lett når vedkommende han har så mange 'lydige' medhjelpere...

Steven Seagal spiller en typisk rolle for han å være som Jack Tagger. Dette er ingen film med særegne skuespillerprestasjoner, men alt fungerer helt greit likevel. I andre roller finner vi ringrevene Kris Kristofferson (Blade og Convoy) og Harry Dean Stanton (Den Grønne Mil og Alien). Regien er ved Felix Enriquez Alcalà. Han gjør med dette sin spillefilmdebut og leverer en oppskriftsmessig film som ikke utfordrer deg på noe vis. Ikke rart han 'måtte' gi seg med filmregi og hoppet over som TV-regissør. Manuset er skrevet av Philip Morton og Jeb Stuart. Sistnevnte har flere suksesser bak seg og har vært med på filmer som 48 timer, Die Hard, Jaget og Rambo.

Man skulle tro at en agent som var konstant i livsfare, burde spennende nok, men det er det ikke. Filmen beveger seg alt for sakte framover og mangler tempoet man forventer av en slik film. Det blir rett og slett litt kjedelig å se på. Man klarer aldri helt å engasjere seg i det som foregår. Det er ikke så mye action i filmen som en kanskje hadde håpet på heller. Filmen forsøker seg også på noen mislykkede dramascener også. Men som film blir dette litt for typisk og oppskriftsmessig fra tiden det er laget under.

Segal er litt under par i Fire down below. Selv ikke kampsportsekvensene er mye å rope hurra for og en får også for få av dem. En del av scenene er veldig usannsynlig, det å skyte en 'flaire' ut av hånden på en fyr for så å treffe den på nytt i luften blir litt for dumt. Slutten er helt klart bedre enn begynnelsen av filmen, men filmskaperne klarer aldri helt å redde stumpene. Vi får også en klisjemessig kjærlighetshistorie med på kjøpet. Helhetsopplevelsen blir dessverre veldig middelmådig og dette blir nok bare en film for Segalfans. Likevel er dette over det man får servert i mange av Segal-filmene av en litt nyere dato.