Det er tidlig på 1990-tallet. Langt ute mot vest i Los Angeles bodde det en kar som lød navnet Jeff Lebowski. Selv brukte han dog ikke navnet sitt særlig ofte. Han likte bedre å omtale seg selv som 'Dude'. Han bedrev tiden mest med å spille bowling og drikke White Russian. Han levde et dovent liv uten jobb og brydde seg ikke så mye om noenting. For ham var det nesten likegyldig hvilken dag det er. Det skjer ikke så mye i livet til Dude. Helt til en dag da noen bryter seg inn i hans leilighet og påstår at han skylder dem penger. De presset hodet hans ned i doskålen og pisser på teppet, før de fant ut at de er kommet til feil Lebowski. Noen dager senere blir han oppringt av den andre Lebowski som er en rik forretningsmann. Han forklarer at hans kone Bunny er kidnappet, og at han vil ha hjelp til å levere løsepengene. Lebowski går med på å levere løsepengene og blir instruert om å levere dem alene. Men kameraten Walter insisterer på å være med og han kommer opp med den lyse ideen om å stikke av med alle løsepengene. Men det viser seg at dette ikke er av det lureste forslaget...

Det bugner over av kjente skuespillere filmen. Som Dude finner vi Jeff Bridges. Han passer perfekt inn i denne 'dude'-rollen og leverer bra som den litt snodige karakteren. Det samme kan sies som om John Goodman som spiller hans kamerat Walter. Vi finner også Steve Buscemi i en rolle som Dudes Bowlingkamerat, Donny. I andre roller finner vi storheter som Julianne Moore (Children of Men og Hannibal), Philip Seymour Hoffman (Capote og The Talented Mr. Ripley), Tara Reid (American Pie), Peter Stormare (Prison Break og Fargo) og en del andre som er kjente fjes på film.

Det er ikke akkurat smarte karer man står overfor i denne filmen. Det betyr en masse missforståelser og enkle slutninger. Man opplever filmen som veldig stødig filmmessig og passe original for Hollywood å være. Filmteknisk er Den store Lebwski godt gjennomført. Joel Coen står for regien på filmen og blir sett på som en stor filmkunstner. Han har gitt oss mesterverk som Fargo og No Country for Old Men, og en hel del andre filmer som er interessante. Hans bror Ethan Coen er også involvert i denne filmen. Det er nemlig Coen-brødrene som sammen står for manuset. Det oppleves som velskrevet og annerledes.

Filmen forsøker å være morsom. Om man har den rette humoren vil man nok synes dette er en morsom affære. Undertegnede synes ikke dette traff helt og har forsøkt å like denne filmen to flere ganger fra før. Jeg vil nok omtale denne filmen mer som sær enn morsom, men den er litt interessant å se. Man vet aldri helt hva som venter en rundt neste sving. Jeg velger å se på dette mer som en veldig merkelig historie. Coen-brødrene er litt for sær til å være morsom i mine øyne denne gangen, selv om jeg digger mange av deres andre filmer.

Karakterene er godt gjennomarbeidet og er tydelige. Det er brukes utrolig kule virkemidler for å fortelle historien visuelt sett. Her finner vi menn i tettsittende røde trikoter som kommer mot oss med gigantiske sakser og enorme bowlingkuler der man blir med inn i kulen mens den er på vei mot kjeglene. Det er litt vanskelig å beskrive slike scener, men de sitter og gir mye tilbake til filmen. De må oppleves for å vite hva man snakker om.

Filmen stødig levert. Med naturlig skuespill som ikke er overdrevet slik som man ofte opplever i lignende komedier. Om du synes du har litt sær filmsmak eller elsker bowling kan dette være en film nettopp for deg. Jeg liker det absurde med filmen, men synes ikke dette var spesielt morsomt selv om man trekker på smilebåndet innimellom. Coen-brødrene leverer som vanlig, men jeg straffer dem litt fordi de ikke klarer å more meg nok. Litt vanskelig å skulle sette karakter på dette. Originaliteten er god, men det er nok litt for sært for de fleste. Kanskje dette blir en kultklassiker med tiden?