Askepott lever sammen med sin stemor på et stort herredshus. Hun har det ikke så greit og fungerer som tjener i huset under stemorens harde hånd. Stemoren har nok med å bry seg om sine egne. Det er fullt oppstyr på herrehuset når det viser seg at prinsen skal komme på besøk. Alt skal vaskes og pyntes. Askepott på sin side er en veldig snill jente som forsøker å gjøre ting i hverdagen for å få små pusterom, som å ta seg rideturer og drømme om lykken i livet...

Da de kongelige skal komme på besøk er Askepott ute og rir og treffer tilfeldigvis på Prinsen og hans kamerater, som er ute på jakt. Hun klarer ikke dy seg å spiller dem et puss. Da Askepott kommer tilbake er alle litt skuffet over å ikke ha møtt prinsen, men det er likevel optimisme å spore hos Stemoren og datteren Dora da de er bedt på ball på slottet. Dora og Stemoren trenger selvsagt nye kjoler og ber kusken dra til byen å kjøpe stoffer. Han spør om han skal ta noe med til Askepott. Hun svarer at han bare skal ta med det som faller ned på nesen hans.

Da kusken kommer hjem har han med pene stoffer og andre saker som man trenger for å gjøre jenter klar til storstilt fest. Til Askepott har han med tre nøtter som bokstavelig talt har falt ned på nesen sin. Disse nøttene trykker Askepott til sitt bryst, og hun tar dem med opp i den vesle hytten sin, men mister en ned på gulvet. Det viser seg at nøttene er magisk tryller frem det Askepott trenger for å møte lykken i livet.

Dette er en tsjekkoslovakisk tolkning av det klassiske Askepott-eventyret, som alle nordmenn har et forhold til. Den blir sendt på julaften som en tradisjon i en rekke land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Sveits og Norge. Eventyrvrien er er veldig godt gjennomført i denne filmen og dette har greit med særpreg. Man føler med andre ord at dette er en del annerledes enn de andre tolkningene man har sett av dette eventyret. Det er litt eksotisk med de tsjekkiske slottene, naturen og kostymene som gjør dette til noe helt unikt. Man kan ikke annet enn å sjarmeres av de velgjorte karakterene og den spekkede handlingen. Her er det ingen dødtid, bare scener som driver filmen framover.

Libuse Safránková spiller Askepott og hun gjør det med en sjarm og et filmtekke man sjelden klarer å kopiere. Hadde det ikke vært for hennes yndige fremtoning, som jentene elsker og guttene nok også faller for, så hadde dette ikke vært helt det samme. Om du vil se henne igjen i noe annet der hun er litt eldre kan jeg hjertelig anbefale Kolya fra 1996, som er en fantastisk film. Om de andre skuespillerne er ingen noe navn vi kjenner i vår del av Europa. Men de gjør alle sitt til at dette blir den sjarmfulle familiefilmen den er blitt.

Dette er for mange nostalgi på høyt plan, og man er kanskje litt blendet over at man har sett dette i alle år som barn. Men jeg må ærlig innrømme at når jeg så om igjen filmen nå etter mange års pause, føles den faktisk like underholdende ennå. Det er veldig en solid eventyrfilm, som er laget i 1973. Romantikken blomstrer i filmen og i utgangspunktet skulle dette være en film som appellerte mest til den kvinnelige halvparten. Men det er elementer som gjør dette såpass klassisk, at også den andre halvdelen får sitt. Man kan skjønne når man ser filmen hvorfor den er blitt en juletradisjon, fordi den er en film man kan se mange ganger. Den har så mye interessant ved seg i all sin klassiske fremtoning.

Det er nok noen som ikke kan fordra denne filmen, og det skal de få lov til. Jeg kan skjønne disse også, fordi filmen er litt sukkersøt og inneholder en del god eventyrklisjeer. Men med tanke på tiden dette er laget under og gjennomføringen, velger jeg å se på dette som den underholdningen den er blitt. Det kan også nevenes at i den versjonen som sendes på NRK i julen, er stemmene dubbet av en mann, nemlig Knut Risan, til alles glede og eller fortvilelse. Han gjør en flott innsats og forsøker å gjøre stemmen sin til slik at den skal passe til de forskjellige karakterene. Det er vel ikke uten tvil at mange ikke kan annet enn å se denne filmen hver eneste jul. Den har gledet mange barn og også voksne i lange tider, og vil fortsette med å gjøre det i tiden framover. Det er liksom ikke skikkelig jul før du ser denne filmen på julaften.