Vi befinner oss i USA på midten av 1980-tallet. Robbie er en musiker med fantasier og drømmer om å bli populær for sine egne sanger. Han har hockeysveis og lever av å covre andres sanger som innleid artist i bryllup. På en av sine oppdrag treffer han servitøren Julia som snart skal gifte seg. Gifte seg skal også Robbie med sin Linda. Men er virkelig Linda skapt for Robbie og Julia skapt for sin slibrige Glenn?

Det er utrolig deilig å bevege seg tilbake til 1980-tallet. Har selv vokst opp litt på 1980-tallet og opplevd litt av de årene selv om jeg bare var en liten drolt den gangen. Uansett oser filmen av 1980-tall. Her er det veldig mye glitter og pastellfarger, bilene er herlig kantet og man får all den karakteristiske musikken også. Vi møter Billy Idol og hører litt av hans 'White wedding' og en dårlig Boy George-kopi synger 'Do You Really Want to Hurt Me'. I tillegg biter man seg merke i en hel del andre klassiske artister og sanger som Lionel Richie, Wake Me Up Before You Go-Go og til og med Miami Vice-musikken. Og når rulleteksten kommer flommer 'Video killed the radiostar' ut av høyttaleren.

Som Robbie finner vi Adam Sandler. Han passer ganske så godt inn som 1980-talls-artist. I en annen ledene rolle treffer vi søte Drew Barrymore. Hun er alltid et lite sjarmtroll og passer seg godt i slike kjærlighetsfilmer. Vi treffer også Christine Taylor som vi kjenner fra filmer som Zoolander, Dodgeball og Tropic Thunder. Og som så ofte i Adam Sandler-filmer treffer vi også denne gangen storheten Steve Buscemi. Denne gangen som Dave, en fyr som liker å drikke i festlige lag og som blir ganske løsmunnet i fylla.

På manus finner vi Tim Herlihy (Billy Madison, The Waterboy og Big Daddy) som også har skrevet en god del andre manus der Sandler spiller sentrale roller. Han treffer denne gangen ganske så godt med sin romantiske film. På regien finner vi Frank Coraci som ikke har lykkes så stort med sine andre filmer som Jorden rundt på 80 dager, Click og The Waterboy. Han kan ihvertfall skilte med denne filmen som er noe av det helt klarte beste han har gjort i sin karriere. Det svinger til tider, men mangler det siste lille ekstra for å virkelig glimre helt der oppe.

Konklusjon
Filmen litt søt og morsom. Jeg er godt fornøyd med resultatet ut ifra manuset den hadde å bygge på. 'Bryllupssangeren' slår nok bra an på et bredt publikum og er blitt fin lettbeint underholdning. Det er også ganske god moral i filmen så den støter ikke fra seg folk. 'søtbalansen' i filmen ganske godt balansert. Dette er absolutt et 'must' for de som liker de gyldne 80-årene, Adam Sandler eller bare generelt romantiske komedier.