Et ungt par tar til seg en liten Cocker Spaniel-valp som de kaller Lady. Hun blir den lille familiens øyesten. Hun henter avisen til dem og er alltid familiens midtpunkt. Men da familien blir utvidet med en baby blir Lady satt litt til side. Dette takler hun dårlig. Hun har alltid vært midtpunkt, men nå dreier alt seg om den vesle babyen. En dag kommer tanten til familien på besøk og skal passe ungen. Hun har med sine katter som skaper litt av et lurveleven, roter og knuser ting i huset. Lady får skylden for alt bråket og blir tatt med til hundebutikken der de setter på henne en munnkurv. Lady blir helt fortvilet og rømmer av sted. På rømmen møter Lady løshunden Landstrykeren og søt musikk oppstår...

Vi får her presentert verden gjennom en hunds øyne. Det er en artig synsvinkel. Man forstår at det ikke alltid er like lett å være hund. I filmen får vi sett hvordan løshunder i kontrast til de som kommer fra et trygt hjem. Disney er flink til å beskrive hunders verden. Det sies jo at hunden er menneskets beste venn og det bygger denne filmen godt opp under, selv om det ikke er alltid like lett for menneskene å forstå hva hunden tenker og mener til en hver tid.

I denne filmen får en den klassiske romantiske restaurantscenen der Lady og Landstrykeren får servert spaghetti på en bakgate til en italiensk restaurant. Det er en fin scene som går over i historiebøkene som en av de mest klassiske kjærlighetsscenene i filmhistorien. Hundene spiser spaghetti akkompagnert av den treffende låten Bella Note. De tygger på den samme spaghettitråden så munnene møtes. Landstrykeren ofrer også den siste kjøttbollen som han ruller over til Lady med sin snute. Dette er nok en scene alle har opplevd, selv de som ikke har sett filmen.

Filmen er søt tvers igjennom og har mye sjarm. Karakterene er godt gjennomarbeidet og animasjonen er bra perfeksjonert. Det er en artig synsvinkel å få verden sett gjennom en hunds øyne. Men selv om det er mye bra med filmen holder det ikke helt i mål blant de beste Disneyfilmene. Jeg føler at ikke historien henger like godt sammen alle steder

Alt i alt er dette blitt en god film som inneholder stor animasjonskunst, men underholdningsmessig blir dette til tider litt tynt. Man kjenner at man ikke er like engasjert under hele filmen. Innimellom mangler filmen litt driv. Men dette ender opp på en veldig solid firer, og blir trekt litt fordi en føler at filmen føles litt ujevn til tider til tross for sitt perfekte håndverk.