Vi skal tilbake til vikingtiden. Sigurd er jarlesønn og venter på at hans far skal komme hjem fra sjøen. Plutselig gjaller det i hornet og skipet kommer seilende inn fjorden. Det har ikke bare vært fryd og gammen på sjøen, de har nemlig vært i strid ute på fjorden med Illugene og fått skadet noen menn. Det er ikke bare lett å være ung jarlesønn og ha en stor kriger til far. Det å skulle snart tre inn i de voksens rekker er en vanskelig oppgave. Her kreves det av gutten at han skal være god med våpen og modig som få. Det gjelder å være beredt når Illugene kommer...

Det hele starter med at vi får se et stykke glødende metall som formes til et sverd. En viking rir i all sin stas på en hest. Det hele er svært så drømmeaktig beskrevet. Så vises sverdet med sitt skinnende gullaktig håndtak og så får man høre en historie: I en natt for fire vintre siden overfalt Illugene jarlegården. Som ville dyr kom de ut av mørket. Det er en dame som forteller historien til en gutt med langt fagert hår som ligger i sengen sin med skinnfellen trukket godt opp under haken på seg. Hun forteller videre at guttens far Jarlen svor evig hevn over angrepet og at blodhevnen er Sigurds (som gutten heter) arv. Lang tid er gått siden Jarlen dro på hærferd. Mange netter har Sigurd grått og ropt sin fars navn. Snart kommer far hjem. Sigurd legger seg så til å sove for natten mens han drømmer om angrepet til Illugene.

Å dra tilbake til vikingtiden er ingen dum ide på film. Det har ikke vært gjort så mange ganger før. Det er en svunnen tid og veldig mye har forandret seg. Det man reagerer mest på er at det var vanlig med treller eller slaver om du vil. Det er fælt å se på at et menneske blir brukt med makt uten sitt eget samtykke. Vi skal også tilbake til en tid der man hadde en helt egen religion enn det vi er vandt til i dag. Hos dem er det Odin og de norrøne gudene som styrer samfunnet. Det er litt eksotisk å dra tilbake til denne tidsepoken som er noe av den historiske arven til oss nordmenn.

Kristian Tonby debuterer på film og spiller Sigurd på en tilfredsstillende måte. Terje Strømdahl gjør også sitt i rollen som Jarlen og Sigurds far. Han har pussig nok litt av den autoriteten som skal til for å spille en slik rolle. I andre roller finner vi Per Jansen (Varg Veum - Bitre blomster), Brit Elisabeth Haagensli (Fredrikssons fabrikk), Rolf Søder (Hockeyfeber og Brent jord) og Joachim Calmeyer (Salmer fra kjøkkenet). Vi drar også kjensel på Cathrine Bang fra Frida-serien og filmen (Fridas søster).

Filmen er basert på Torill Thorstad Haugers ungdomsroman. Jeg husker at denne filmen gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var mindre. Den ble frontet som en tøff film blant folk på min alder da den kom. Sigurd Drakedreper er blitt en film som underholder barn fra rundt skolestart og over i tenårene. Den er også severdig for oss som er litt eldre også. Og filmen har klart årenes løp bra, selv om den har mye å gå på for å hamle opp med de beste barnefilmene. Det er riktignok ikke så alt for mye action i filmen, men dette fokuserer mest på Sigurd som vokser opp i en annerledes tid. La oss håpe det også lages flere vikingfilmer i tiden som kommer.