---

Ingress:

Vi skal til underets verden som er en annen verden i en annen tid. For tusen år siden var dette landet grønt og velstående. Det varte til krystallen sprakk. En eneste liten bit forsvant. Et skår av krystallen. Så brøt det ut strid, og to nye raser dukket opp. De grusomme Skeksene og de vennlige Mysticene. I krystallens slott tok Skeksene kontrollen. Skeksene samles i det hellige kammeret der krystallen henger over en sjakt av luft og ild. I tusen år har de regjert, men nå er de bare ti. En døende rase, styrt av en døende keiser, innestengt i et døende land. De samles ved den mørke krystallen som gir dem krefter.

Mysticene på sin side lever langt borte fra slottet i en drøm om fred. De levde som vennlige og naturlige trollmenn. Men også de er en døende rase og bare ti individer står tilbake. Det er ikke mye trøst i deres leir siden den klokeste av Mysticene ligger for døden.

I Mysticdalen bor en gelfling ved navnet Jen. Skeksene drepte familien hans og utryddet klanen hans. Bare Jen overlevde, for å bli oppfostret av Mysticenes klokeste. Men det er en profeti. Tusen år er gått og nå skal verden igjen gjennomgå en prøvelsens tid. Den må nå bli kurert eller for alltid styres av det onde. Jen er den utvalgte og han må ut på en reise for å finne krystallskåret før de tre soler møtes. Han skal med andre ord redde verden...

Anmeldelse:

Dette fantasiuniverset er gjort med en fin vri og det er et spennende utvalg av skapninger vi blir presentert overfor. Det er ikke lett å beskrive alt da de ikke ligner på så mye man har sett før. Selv om dette bare er dokker fungerer dette overraskende godt. Det blir som å se en animasjonsfilm. Dette er ikke like engasjerende som Ringenes herre, men forteller en historie som er mye enklere bygget opp. Der har det gode og det onde sin plass. Vi følger en som skal redde verden fra det onde.

For å være laget tidlig på 1980-tallet er dette tatt i betraktning en ganske god produksjon. Det er nok ikke mange som turde å satse på fantasy den gangen. Særlig siden det er svært vanskelig å få bra til. Her er det langt på vei vellykket, men filmen hadde nok vært enda bedre om den hadde vært laget i dag vil jeg tro. Men å bruke dukker trenger ikke nødvendigvis bli dårlig, for dette ser til tider veldig bra ut.

Skaperen av filmen er Jim Henson som er rene dukkekongen. Han har vært med på å skape dukkesuksesser som Muppet Show og Fragglene. Her er han både med på manussiden og på regien. Men han har også med seg Gary Kurtz, som er en av produsentene for de gamle Star Wars-filmene som også brukte dukker. Av andre produsenter finner vi Duncan Kenworthy som har vært med på suksesser som Fire bryllup og en gravferd, Notting Hill og Love Actually.

Konklusjon
Det hele er laget familievennlig men er nok litt skummelt for de minste barna. Man liker verdenen man blir introdusert for, selv om vi bare sikkert ser en liten del av den. Men noen av skapningene blir litt komiske og passer ikke så godt inn. Dette er heldigvis ikke bare søtt og man får se litt av det onde også som lager litt dynamikk i filmen. Filmen er nok best i begynnelsen og famler litt mer mot slutten, men klarer å ro seg greit i havn. Om man liker fantasy bør man gi dette en fear sjanse. Her ender jeg opp på en svak firer fordi dette er en litt interessant produksjon som er godt laget ut i fra sitt utgangspunkt.