---

Ingress:

Filmen begynner med at en mann våkner i et spesielt kubeformet rom. Det er dører på alle rommets flater. Dørene fører inn til andre identiske rom, med bare fargen på rommet og at noen av rommene inneholder dødelige feller som ulikheter. Etterhvert møtes forskjellige personer som befinner seg i denne syke kubelabyrinten. Vi blir kjent med menneskene. Ingen vet hvorfor de er der og hvordan de er kommet seg dit. De finner etter hvert ut at alle har spesielle egenskaper som gjør dem beredt til å møte kubens mange utfordringer. Nå må de jobbe sammen for å holde seg i live...

Anmeldelse:

Denne filmens konsept er genialt enkelt og fungerer så bare det. Det er fornøyelig å hele tiden føle at man er en del av gjengen man følger i filmen. Til en hver tid så vet en like mye om situasjonen som hver og en av de man følger. Dette er en film som spiller på mellommenneskelig psykologi, og det er noe den briljerer med til fingerspissene.

Vincenzo Natali står bak denne meget spesielle filmen. Dette er hans debut som spillefilmregissør og hvilken brakdebut dette er. Det er sjelden man ser så gode og interessante debutfilmer som denne. Det er ingen kjente skuespillernavn med, men det gjør ingenting for denne filmen byr på en vellykket casting og skuespillerne gjør en realistisk jobb med å få fram de forskjellige typene og spiller godt sammen. Rollefigurene er også veldig interessante og gjør mye av filmen.

Nå skal ikke jeg avsløre hva som skjer, annet enn at denne filmen deler folk i to. Det har seg nemlig slik at man enten elsker eller hater denne filmen. Selv elsker jeg den. Den er enkel og veldig godt laget og fungerer utmerket på alle plan. Musikken er herlig og spesiell og bygger opp rundt den trykkende mystiske stemningen i filmen.

Noen vil nok spørre seg hva som var vitsen med å lage denne filmen, men for min del synes jeg dette byr på veldig god underholdning. Vi får en del undring hvorfor alle disse individene befinner seg i denne kuben. Stemningen i filmen er herlig guffen og selv om man vet vet hva som skjer som når man ser filmen om igjen koser man fremdeles seg glugg ihjel. Om man ikke har sett denne filmen bør man vurdere å se den, fordi dette er en film man sjelden finner maken med et fascinerende konsept.