---

Terningkast:


Ingress:

Thomas Anderson lever et dobbeltliv. Om dagen er han ansatt i et et stort datafirma som programmerer, og om natten er han hackeren Neo som lever ut sine virtuelle fantasier. En natt han hacker blir han kontaktet av noen gjennom dataskjermen. Noe er i gjerdet og den litt forvirrede Neo blir arrestert av Agent Smith, som ser på den unge dataeksperten som en trussel. Det er ikke før han treffer den store Morpheus at bildet begynner å klarne. Morpheus forklarer Neo hvilken rolle han må spille for å bekjempe systemet 'Matrix, som er et altomfattende fenomen som angår hele verdens befolkning...

Anmeldelse:

Man har ofte lurt på selv om man er tilstede i verden og hvordan man kan vite om man virkelig eksisterer. I Matrix finner man ut at universet er litt mer komplisert enn mannen i gaten vet om. Det er som en sann konspirasjon der menneskene er styrt av noe annet. Det er nok mange som også stiller seg spørsmålet: Hva er Matrix? Nå skal ikke jeg avsløre alt. Men det dreier seg om en digital verden med flere dimensjoner som i en matrise. Hvordan det hele fungerer får man forhåpentligvis forklart i denne filmen og dens oppfølgere. Det hele er også ispedd en hvis dose filosofi og er krydret med en hel del saker sauset sammen fra mange av de mest kjente religionene vi kjenner.

Selve konseptet er ikke så alt for originalt. Man har sett lignende konsepter i filmer som 'The Thirteenth Floor' og 'Dark City' som begge er laget før Matrix. De nevnte filmene er veldig kule og selv om jeg også digger Dark City, så er det noe eget med Matrix. Jeg setter den over Dark City fordi den er en mer klassisk actionfilm med mer substans enn de andre lignende filmene. Og det er nok sikkert derfor Matrix slo så godt an, fordi man ikke trodde det ikke fantes maken. Og det var ikke før Matrix at kom at det ble skikkelig fart på sakene og verden ble blåst over ende i rein fascinasjon.

I Matrix er det sammensetningen av komponenter som er det geniale og det gjør den unik. Selve 'sammensetningen' består av kampsport i lakk og lær kostymer med mandige våpen ispedd heftig, tøffe effekter. Effektene er enormt banebrytende for sin tid og satte standarden for hvilke effekter som skulle gjelde for filmene som kom etter den. En del av scenene er en ren visuell nytelse å se på. Mye av kruttet en har i denne filmen er brent av på slutten av filmen. Nettopp slik det skal være i en god film som bygger seg opp, sakte men sikkert. Musikken er også med på å gjøre denne filmen til det den er blitt. Det er et veldig rått lydbilde. Her finner vi alt fra artister som Rob Zombie, Rage Against the Machine og The Prodigy.

Vi blir kastet inn i handlingen fra første stund. Man skjønner ikke stort da hva alt skal være godt for, men man sluker dette rått fordi actionen er så ramtøff. Først treffer vi en rekke karakterer før man kommer inn mot hovedpersonen som alt i Matrix egentlig skal sentreres rundt. Han er den viktigste brikken i denne verdenen uten å selv vite det. Neo er som en profet som skal gi håp og forsøke å redde verden. Alt blir forklart i filmen, men dog ikke klokkeklart. For en dataprogrammerer som meg er i alle fall konseptet og alt veldig lettfattelig og det er en spennende utgangspunkt for en film. Det er også fett at vi hele tiden vet akkurat like mye som hovedpersonen selv som også opplever det han presenteres for alt for første gang.

Jeg husker god første gang jeg så denne filmen. Det var selvsagt på Forum Kino i Bergen der filmen hadde premiere tilbake i 1999. Etter å ha kommet ut i sommervarmen etter filmen ble filmen selvsagt heftig diskutert med mine kamerater og det var ikke en i gjengen som misslikte filmen. Vi viste ikke den gangen at filmen skulle bli en gigantisk suksess over hele verden og skape det fenomenet Matrix ble i populærkulturen. Fra å være en litt sær men kul guttefilm, ble Matrix en film på alles lepper.

Noen synes den var vanskelig å forstå, mens andre unge godtet seg over å påberope seg å forstå filmen bedre enn alle andre. Det er mye interessant å gripe fatt i her i første film med hva som virkelig er vår eksistens. Det er med andre ord en del filosofi og en dose religion innbakt i filmen, men ikke mer enn alle dog kan klare uten å føle seg påtvunget av det alternative. Det hele er gjort i en fantastisk illusjon og vitner om stor filmskaperkraft uten om det vanlige.

Castingen er også veldig god. Keanu Reeves spiller hovedrollen som Neo eller Mr. Andersen. Han ble først kjent i filmen Bill & Ted's Excellent Adventure og har blitt kjent for nyere tittere med filmen Speed. Men det var ikke før Matrix at det ble skikkelig klaff for Reeves og nå vet alle hvem han er. Alle helter er ikke komplett om de ikke har en skikkelig motstander og det har Reeves fått i Hugo Weaving som Agent Smith. Resten av castet består av Laurence Fishburne, Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano.

Det er haugevis av stilige scener og sekvenser her. Man kan nevne i fleng fordi alt er så velgjort. Den dødelig tøffe actionen er ikke hovedkomponenten i filmen, men fungerer som storstilt visuelt krydder sammen med alle de sykt solide effektene. Mange av effektene som den med at man stopper tiden for å snu kameraet med alt i seg kalles fremdeles for matrixeffekten. Også den utstrakte bruken av sakte film er også noe andre har plukket opp og særlig den med når man ser kulene komme mot vår helt for så at han bøyer seg for at de ikke skal treffe hans bane. For deg som har sett filmen mange ganger er det kanskje gøyest å mimre litt over de beste scenene som gir deg mest gåsehud å se.

Mange av scenene involverer selvsagt det man har sett på som stilig action i årevis, som kampsport og våpen i skjønn harmoni. Det er kult å se at man har fått hjelp av de beste kampsportkorreografene til å lage scenene. Scenen der Neo lærer seg kampsport er bra tøff, men dette er bare begynnelsen. Et av de store høydepunktene er den kjente ‘Lobbyscenen’. Der får vi se heftig våpenbruk med diverse automatvåpen så murpussen står vegg imellom. Det hele er gjennomført med en drivende tøff musikk som virkelig gjør det siste lille ekstra på kulhet. På slutten får man en rekke dueller som representerer millennium svar på sekstitallets westerndueller fra filmer som ‘The Good, The Bad and The Ugly’.

Filmen begynner med et voldsomt brak og man får litt av konturene av hva en kan vente seg senere. Matrix bygger seg også godt opp mot en stor finale. Og når slutten endelig er der gleder man seg til oppfølgerne fordi dette var en enestående film med et konsept. Sammensetningen kan man nesten ikke kan få nok av. Det er drøssevis av endeløs tøff action som er som en våt drøm å se sammen med den suggererende historien. Nå skal jeg ikke gå inn på oppfølgerne her, men dette er en eksepsjonelt tøff actionfilm som også har en dybde som man sjelden ser i slike filmer. Wachowski-brødrene har virkelig skutt en innertier med denne filmen som skapte en revolusjon i kinoverdenen. Dette er en klassiker allerede og vil nok glede mange i generasjoner som kommer med sin geniale kompleksitet og slående gjennomslagskraft.