|
Anmeldelse av The World of Henry Orient - Film (1964)
|
Film: The World of Henry Orient (1964)
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: George Roy Hill
Spilletid: 106 min
Mediarating:
 4.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Peter Sellers i storform
Publisert: [ 31. August 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: The World of Henry Orient har sine dvaske sider, men halvteit slapstick-humor fra sekstitallet gjør det hele til en likevel fornøyelig affære. |
|||
|
Anmeldelse: Marian "Gil" Gilbert har begynt på ny skole, og hverdagen hennes er ganske ordinær og kjedelig helt til rotehuet Valerie ramler inn i livet hennes. De to blir fort BFFs, og herjer rundt i New York til glede og fortvilelse fra byens øvrige innbyggere. Tilfeldigheter vil ha det til at de ved ulike anledninger møter på den noe spesielle komponisten Henry Orient, og Val finner en vakker dag ut av at hun er forelska i ham. Resultatet blir at de forfølger ham rundt hvor enn han går og dikter seg inn i hverdagen hans. Film var noe helt annet på sekstitallet enn hva det er i dag, og det merkes veldig tydelig både på lyden og det ganske teatralske skuespillet. Nå er det veldig urettferdig å trekke en film for tekniske ting når den tross alt begynner å dra såpass på åra som det denne gjør, og den særegnet skuespillet glir faktisk ganske greit når man bare har kommet inn i og vent seg til det. Faktisk er det nettopp skuespillet som sørger for de morsomste øyeblikka her, og der er Peter Sellers filmens klare høydepunkt. Ikke at karakteren hans Henry Orient på noen måte er troverdig, men så var vel heller ikke det helt intensjonen. Derimot er han karikert til ytterpunktene, og skjærer grimaser og vrenger stemmen sin som en slags fortidshybrid av Rowan Atkinson og Jim Carrey. Og det funker faktisk! De gangene det ikke er direkte bra, er det stort sett så dumt og enkelt at det liksom blir litt morsomt likevel. Bibi Osterwald som den frittalende bifiguren Boothy er òg et skue verdt å få med seg. The World of Henry Orient er definert som en dramakomedie, en sjanger som har altfor lett for å bli litt halvveis på et av punktene. Det er mot slutten, som denne filmen plutselig får en langt alvorligere tone, at det begynner å dabbe. Nå lurer det riktignok noen ulumskheter under overflata helt fra begynnelsen av, men likevel syns jeg filmen er litt slapp når det gjelder å formidle de finstemte dramafølelsene. Men for all del, dette er en underholdende nok film. En del pent filmfotografi veier også positivt, og jeg ender opp med å definitivt like den mer enn jeg misliker den. |
|||
