I det filmen begynner ser vi Charlie og hans datter Miranda. De bryter seg inn i en stor bygning og alarmen går av. Vi beveger oss så tilbake i tid for å få forhistorien til dette innbruddet. Da møter vi Charlie i det han akkurat blir skrevet ut av psykiatrisk avdeling. Han drar å oppsøker sin 16 år gamle datter Miranda. Hun har droppet ut av skolen og jobber på McDonalds for å greie å betale avdragene på huset de såvidt eier. Men selv om Charlie er skrevet ut klarer han ikke å legge på hyllen sine galne drømmer. Han begynner på et voldsomt prosjekt som etter hvert involverer flere personer inkludert datteren og som kan resultere i gull og grønne skoger...

Bak på filmen står det at dette er en komedie som kanskje kan være litt misvisende da hoveddelen av filmen utspiller seg som et drama. Men dette er en slik film som gjør at det oppstår en del sære situasjoner som kan være litt morsomt. Om man skal sammenligne denne filmen med noe så kan en kanskje dra fram 'Little miss sunshine'. Den har den samme særheten, men er dog ikke like godt gjennomført i alle ledd.

Men til tross for at dette ikke var supermorsomt hele tiden er det blitt en veldig fin film. Jeg viste absolutt ingenting om 'King of California' før jeg så den. Den virket som litt mystisk i begynnelsen. I vertfall til en visste helt hva som foregikk. Jeg har forsøkt å ikke avsløre helt hva det dreier seg om. Dette er et bevist valg så du også kan få en mulighet til å undre over det samme som meg. Man bruker også litt tid på å bli kjent med karakterene. Når man lærer dem å kjenne blir man lettere underholdt i filmen.

Michael Douglas gjør en flott rolletolkning som den litt mentalt forstyrrende Charlie. Han viser at han ikke er parkert ennå til tross for at han har vært med i det helt store de siste årene. Jeg håper vi ser mer til ham i de kommende årene fordi han er en topp skuespiller. Med seg har han den unge Evan Rachel Wood (The Wrestler) som spiller Charlies datter Miranda. Hun gjør også en troverdig rolle og er med på å gjøre filmen til det den er blitt.

Man koser seg når en ser filmen. Selv om dette ikke er den dypeste filmen er det en fin film å se. Det er kanskje ikke den bredeste filmen og ikke vil heller aldri gå inn i filmhistorien. Men det er blitt en film som er verdt å se om man liker Michael Douglas eller sære dramafilmer med litt komisk vri. Kanskje du til og med vil like filmen bedre enn jeg gjorde, men så skal det sies at jeg var ganske skeptisk til filmen. Særlig siden jeg ikke hadde hørt noe om den på forhånd. Men min skepsis ble mindre og mindre etter hvert som filmen rullet framover. En småartig film å se. Litt i kontrast til det som vanligvis kommer fra Hollywood.