---

Ingress:

Jack Saunders jobber på et marked. Ber bokser han mot publikum for betaling. Han er forlovet med den søte damen ved navn Nellie som tar imot billetter til bokseshowet. Som regel møter Jack ingen motstand. Det er en enkel og grei jobb han har som ender i første runde. Men det er inntil han plutselig befinner seg i ringen med Bob Corby som viser seg å være tøffere motstand enn forventet. Da går han på sitt første tap. Men det skal også vise seg at Bob også er ute etter å også vinne Nellys hjerte. Det blir derfor en rivaliserende kamp dem i mellom som går ut på mer enn bare boksing...

Anmeldelse:

Det er interessant å se en film som er laget så tidlig som på 1920-tallet. Det er ikke ofte jeg setter meg ned å ser en stumfilm, som ikke skal være i det gøyale slaget. Men det er vel lov å gjøre et unntak når det er snakk om filmmesteren Alfred Hitchcock. Det føles nesten litt eksotisk å se stumfilm. Det har alltid fascinert meg å se gammel film. Det er noe mystisk med stemningen der man vet at alle som er med nå er døde, og at dette foregår i en tid jeg nesten ikke vet noe om. Det er heller ikke så lett kan tenke seg til hvordan det var å oppleve denne tiden. Dette er den første Hitchcock-filmen jeg ser uten lyd og han viser at han klarer å lage filmer med få virkemidler. Selv lenge etter at fargefilm tok sitt inntog valgte Hitchcock å satse på sort-hvitt som eksempelvis da han laget klassikeren Psycho.

Musikken er veldig virkningsfull og spesiell og gjør et veldig godt inntrykk som den bør gjøre i stumfilmer. Dette er særdeles viktig siden det er den eneste lyden filmen har å spille på. Filmen byr også på godt håndverk med interessante kameravinkler og lek med bilde og klipp. Her får vi se hvordan fester artes gjennom ølbriller. Og selvsagt får vi gode scener med boksing og herlig dramatikk. Hitchcock visste hvordan han skulle filme det hele for å skape dramatikk. Og boksescenene framstår også i dag som gode selv om boksestilen er helt annerledes enn dagens.

Jeg hadde aldri trodd at boksing og kjærlighet kunne være så underholdende i en stumfilm. Men dette er stødig gjennomført. Men det er en del som mangler for at dette virkelig skal bli et mesterverk. Det er litt ujevnt og ikke like interessant hele tiden, men når dette er på sitt beste og mest intense ser man litt av storheten til Hitchcock skinne igjennom tiden. Nå har jeg ikke sett så alt for mange stumfilmer, men noen har det blitt opp gjennom. Denne er severdig og er tidvis veldig solid. Dette er en film som jeg likte å bruke tid på. Og selv om historien er noe tradisjonell ender dette opp midt på fireren. Dere får en anbefaling om dere liker stumfilmer eller bare vil forsøke noe alternativ filmopplevelse.