---

Ingress:

Filmen begynner på en utradisjonell måte. En mann sitter og leser avisene og er åpenbart litt irritert over det han ser. Følgende står i avisen: Cupido gjør som Lindberg. Wall Street-magnat utfordres av karaktersterk datter. Hun tar vingene for å nå kjæreste på skip. Romantisk gjenforening på havet.
Det er snakk om faren som leser om den bortskjemte rikmannsdatteren sin, Betty, som er en jente lever livet på første klasse på grunn av farens champagne. Hun bestemmer seg for å gifte seg med Jean mot sin fars vilje. For å bringe henne ned på jorden igjen later faren som om det er slutt på pengene hans. Dette blir et sjokk for Betty som nå må skaffe penger på egen måte...

Anmeldelse:

Plottet i filmen er jo litt artig og jeg synes det er underholdende å følge med på hva som skjer. Filmen spiller mye på kontraster, som i seg selv ofte er interessant nok å følge. En rikmannsdatter som blir litt ydmyket på diverse måter, må selv forsøke å skaffe sine egne penger. Det er ikke alltid så enkelt når man har fått alt opp i hendene og nå må stille seg i kø som alle andre som må tjene sine egne penger. Det er også artig når noen blir lurt på denne måten og får seg en lekse.

Skuespillet er utført på en leken måte, slik man kanskje forbinder med stumfilm. Det er jo noe helt annet å gjøre stumfilm enn film med lyd fordi en skal helst slippe å lese så lite som mulig. Da blir gjerne skuespillet litt annerledes. Det vil si at en bruker veldig mye kroppsspråk og mimikk i sitt skuespill. Skuespillerne ser innimellom litt overivrig ut, men slik blir det mye gøy av. Stjernene i filmen blir virkelig blikkfang på denne måten. Betty Balfour som spiller den unge rikmannsjenten, gjør en flott karakter i filmen. Hun ser ut som en typisk nittentyvetallsdame på film. Musikken er også en viktig del av filmen og består her bare av pianospill, men det er utrolig mye man kan spille på med dette instrumentet og man føler ikke dette mangler noe særlig musikkmessig. Det er selvsagt litt annerledes, og kanskje er nettopp det grunnen til at jeg liker det enkle så godt.

Filmen byr på artige kameravinkler og mye kameratriks som nok må være vanskelig for sin tid å gjennomføre. Alfred Hitchcock viser også her at han klarer å gjøre veldig mye ut av veldig lite. Hadde det ikke vært for hans innsats for gjøre dette interessant bak kamera ville ikke dette vært stort å se på. Hitchcock viser med dette at han også er en av de store gutta innen stumfilm. Jeg følte at dette var interessant å se, men det ble aldri helt den helt store underholdningen. Likevel står dette til en svak firer for at filmen innimellom glimter til og byr på litt større filmkunst.