Alice Whites kjæreste, Frank Webber, jobber som etterforsker for Scotland Yard. Men Alice synes Frank er litt for opptatt av sitt yrke og har derfor arrangert et møte med en annen mann. Hun blir med denne mannen hjem i god tro at hun bare skal vise henne hans studio. Men mannen har ikke så edle hensikter. Dette resulterer i et voldtektsforsøk som Alice forsøker å avverge med alle midler, og da er kniven ligger på nattbordet blir resultatet et drap. Frank Webber blir satt på saken og finner raskt ut at Alice er innblandet i mordet. Han finner nemlig hennes hanske i leiligheten. Men også en annen herremann vet også om Alice innblanding i mordet og ønsker å utnytte det han vet...

Filmen begynner med at en utrykningsbil kjører så raskt den kan til en gitt adresse. Der finner de en mann som ikke ser ut som han har bare rent mel i posen. Han griper etter våpen og blir pågrepet. Det er Frank Webber som er på jobb sammen med sin partner i Scotland Yard. De utfører sin samfunnsplikt og er veldig opptatt av sitt arbeid.

Vi har vel alle båret en skyldfølelse for noe vi har gjort. Særlig om man vet at det kan gi bråk. Men i denne filmen er det selvsagt for litt større ting. Når man myrder en person fordi den forsøker å voldta seg er det i selvforsvar, men det var nok vanskelig å bevise på 1920-tallet. Nå vet jeg ikke helt hvordan lovene var på den tiden, og det å myrde folk er uansett et veldig drastisk steg.

Filmen begynte som en stumfilm. Men plutselig begynner man å snakke. Dette skal angivelig ha vært fordi produksjonen startet som en stumfilm og da lyden ble introdusert valgte man å hoppe på det sporet. Filmen bærer kanskje litt preg av den nettopp er i en tidlig fase av lydfilmen fordi lyden ofte virker litt påklistret. Men det er vel slik som forekommer i begynnelsen når en bruker ny teknologi innenfor film at en ikke mestrer det til det fulle. Musikken er også veldig uttrykksfull på en annen måte en bare pianospill som man finner i mange av stumfilmene.

Så hvordan klarer Alfred Hitchcock seg i sin første film med lyd? Joda, dette er absolutt godkjent. Filmen begynner som en litt rolig film og utvikler seg til en litt interessant triller etter hvert. Plottet oppleves som litt tynt, men det er originalt forhold til tiden det ble laget under. Veldig godt håndverk gjør dette svært severdig. Man har med andre ord klart å gjøre veldig mye ut av et lite utgangspunkt. Jeg er sikker på at dette nok var en film som kinopublikum i 1929 satte pris på, for det er mange komponenter her som vekker interesse.

Det tok litt tid før en kommer skikkelig inn i filmen og dette gjorde at filmen ikke fenget meg like mye fra begynnelsen av. Til gjengjeld satt jeg klistret på slutten for å se hvordan det hele endte. Hitchcock er dyktig på å skape stemninger som han absolutt også gjør med denne filmen. Historien virker også veldig Hitchcock, og filmen er igrunnen best om man ikke vet noe på forhånd slik som jeg gjorde. Dette blir fra meg godkjent, men jeg synes ikke det er storartet, men det er en film jeg synes du godt kan se, og særlig om du liker Hitchcock.