Filmen begynner med at en mann stirrer på en vegg for så å forsøke å gå igjennom den. Han feiler selvsagt på dette. Journalisten Bob Wilton venter på å dekke Golfkrigen da han en kveld kommer over noe annet som virker så merkelig at det blir interessant for ham. Han blir fortalt av Lyn Cassady at det har vært militære eksperiment for å skape såkalte 'Jedikrigere'. Disse ble trent for å bruke psykiske krefter som skal gjøre dem mulig å lese fiendens tanker, gå gjennom tykke vegger og stirre på dyr så de dør. Men mannen som startet denne avdelingen er forsvunnet og Bob blir med Lyn inn i Irak for å lete etter sjefen for det hele...

Castet er utrolig med mange store skuespillere. Ewan McGregor spiller journalisten Bob Wilton som sammen med George Clooneys tolkning av 'Jedikrigeren' Lyn Cassady hovedrollen i filmen. Jeff Bridges spiller en av lærerne i psykisk krigføring og det gjør han med en autoritet som gjør at man nesten tror på ham. I en annen profilert rolle finner vi ringreven Kevin Spacey. Vi treffer også Robert Patrick som ble udødeliggjort etter å spille T-1000 i Terminator 2. Alle skuespillerne gjør sitt for å forsøke å få dette til å virke så 'ekte' som mulig, og ikke få dette til å bare virke helt tåpelig.

Så hvordan føles filmen? Det er iallefall rart nok! Det bygger løst på en sann historie om virkelige militære eksperimenter som ble utført av det amerikanske forsvaret. Alle de merkelige tingene som vises i filmen skal faktisk ha funnet sted og baserer seg på en bok skrevet av Jon Ronson. Man liker ofte slike historier som dette som virker for utrolige til å være sanne.

Det alternative har de senere årene tatt en stor plass i media. I Norge har vi Snåsamannen og ørten programmer på TV-Norge om klarsynte og andre som hevder å kunne gjøre ting som vi andre dødelige ikke føler er mulig. Her er det psykiske krigere som settes på dagsorden og med en viss porsjon 'hippevisdom'. Det er rart at noen i det hele tatt har vurdert å forske på dette som en måte å skulle få et overtak i det militære.

Det er selvsagt sære alternative greier. Men jeg hadde forestilt meg at dette skulle være artigere enn det det faktisk er. Det var mer rart enn morsomt. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke lo høyt en eneste gang under filmen, men dro litt på smilebåndet enkelte steder. Filmskaperne sliter også med å gjøre dette nok underholdende. Det føles lite engasjerende å følge med på filmen. Med slike filmer er det nok liten vei fra suksess til fiasko, selv om dette ikke er noen stor fiasko føles det hele litt middelmådig.

Skuespillerne gjør så godt de kan og er ikke skyld i at dette ikke fungerer helt. Man har vel her bevist at man ikke bare kan putte noen rare saker inn i en film og så forvente at alle skal sluke det rått. Selv om dette skal være en komedie er stilen i filmen, så har filmskaperne lagt seg på et realistisk spor. Dette skal nok sikkert gjøre sitt til at flere skal kunne like filmen. Men for meg ble dette bare litt kjedelig. Dette er nok en av de ideene som hørtes bedre ut på papiret enn det funker på film.