Max elsker å leke og han gjør det med stor stil. Men hans store aber er å finne noen å leke med, derfor blir det ofte redningen å leke alene. En dag føler han seg litt ille til mote etter å ha blitt dyppet i snøen av tenåringsnaboene. Når han kommer hjem begynner han å gråte. Senere på dagen ønsker han å leke med sin mor, men blir veldig sint når hun ignorerer ham. Han rømmer hjemmefra og begir seg ut på havet i en liten seilbåt. Det blåser opp til storm og han klarer å kare seg opp en stor øy der noen merkelige skapninger befinner seg. Han er kommet til Huttetuenes land...

Filmen begynner med å sette deg i stemning med litt barnenynning før man blir kastet ned en trapp i full fart sammen med hovedpersonen Max og hans hund. Det er skikkelig vill leking på sitt beste, bare slik man bare gjorde det når man var liten. Dette er en utrolig artig innfallsvinkel for filmen som setter en straks i riktig stemning.

Den er basert på en barnebok av Maurice Sendak. Nå har jeg dessverre ikke noe forhold til boken som barn. Kanskje jeg skulle tatt opp igjen tråden nå? Det hadde vært spennende å vite hva som ligger bak boken som er solgt i over 19 millioner kopier verden over. Men jeg har kanskje startet i feil ende med å se filmen først.

Spesialeffektene er gode og alt ser veldig gjennomført ut i sin litt drømmeaktig og lekne stil. Man antar at dette er gjort med store kostymer og folk inni og resultatet er veldig tilfredsstillende og gjør jobben for å få dette til å virke eventyraktig. Kostymene er med andre veldig forseggjorte og livaktige for disse eventyrskapningene. Rent teknisk sett er også denne filmen en fryd for øyet med veldig godt fotoarbeid. Skuespillet er også veldig solid og Max Records i hovedrollen gjør en super innsats. På regien finner vi Spike Jonze som ofte står i ledetråd med manusforfatteren Charlie Kaufman, han står bak store filmeperler som Being John Malkovich og Adaptation. Her gjør han også sitt for å få dette til å bli en veldig god filmopplevelse.

Filmen er et befriende eventyr og man lever seg lett inn i dette som gjør at man nesten skulle ønske man var liten igjen. Dette er ikke kult, men mer engasjerende, koselig og spennende. En flott familiefilm som tar både barn og voksne på alvor. Men man må ha evnen til å leve seg litt inn i filmen for å kose seg underveis. Vi får en fin, rolig og laidback stemning. Alt er virkelig koselig tvers igjennom.

Jeg likte dette veldig godt. Men det er en film man ikke har så mye utbytte om man ikke har evnen til å tenke tilbake til barndommen igjen. Alle har vel litt av barndommen i seg og filmer som denne er med på å lokke den ut. Jeg ser også for meg at dette kan falle i smak hos barn også. Jeg synenes også dette var veldig solid som filmunderholdning. Med flott manusarbeid og estetikken i høyeste grad på plass er alt til tider nesten litt poetisk og vakkert utført i alle ledd.