Ved slutten av det tyvende århundret, var byggingen av månekolonier påbegynt, og med disse koloniene hadde en ny epoke i romfarten startet. Denne historien åpner med den første passasjermånefergen, Mayflower 1, som forbereder seg til jomfruturen. Det blir en ferd fylt med håp men likevel dømt til nederlag...

Vi møter igjen mange av de kjente karakterene fra den første filmen, blant annet Ted Striker og Elaine Dickinson. I denne filmen begynner med at Ted Striker jobber som testpilot for en romferge. Etter en krasjlanding blir han uten grunn sendt på en nerveklinikk. Han rømmer derfra for å advare besetningen på romfergen Mayflower om at det ikke er helt trygt å fly. Dettefordi det er samme type som han har vært testflyger for. Om bord befinner også hans tidligere kjæreste Elaine seg. Og det blir en turbulent tur også denne gangen...

Jeg hadde ikke sett denne filmen før og var litt spent på om den klarte den bragden å følge opp den første filmen. Hadde dog ingen forventninger annet enn at jeg ville le litt, som man bør i slike filmer. Her får vi parodier på Star Wars, ET, 2001 - En Romodysse, Mission Impossible og Star Trek for å nevne noe. Filmskaperne har forsøkt seg på samme oppskriften som i Hjelp vi flyr. Men dette er ganske så dårlig gjennomført i forhold til den første filmen.

Spøkene er så dårlig at man ikke ler av dem. Filmen forsøker seg også på å gjenta spøker fra den første filmen, men dette blir heller ikke særlig morsomt. Man gjetter ofte spøkene før de kommer. Det resulterer i at man nesten ikke leer av en mine når man ser filmen. Men til tross for at dette ikke er direkte morsomt er det ikke helt 'drittdårlig' heller, og filmen går an å se på til nød.

Man kjenner igjen at elementer som gjør denne filmen til en 'Hjelp vi flyr'-film. Men dette blir nok aldri noen klassiker, og det var en dårlig ide å lage denne oppfølgeren, som ikke når originalen til knærne en gang. I begynnelsen av filmen tenkte jeg at man kanskje skulle ha nok å ta av for en 'Hjelp vi flyr romskip'-film, men der tok jeg altså feil.

Ihvertfall er ikke dette manuset særlig kreativt utformet og det er bleke forsøk på morsomheter. Man kan nesten merke at manuset ikke er skrevet av samme person, og om du ønsker å vite hvem denne syndebukken er så heter han Ken Finkleman. Han har også flere svin på skogen, han klarte også å 'føkke' opp manuset til Grease 2.

Som du kanskje har gjettet så er dette litt av en fiasko. De har kanskje forsøkt for hardt å gjøre dette morsomt og når ikke en gang de eksakt samme humorpoengene som man bruker i den første filmen, blir morsomt, så kan en ikke annet enn å ta fram kniven å begynne å slakte. Det er mulig dette var litt morsomt på åttitallet men i dag føltes dette helt avleggs. Jeg gir derfor et sterkt terningkast to.