---

Ingress:
Dette blei nok for artsy fartsy for meg, asså.

Anmeldelse:
Vi befinner oss i fordums dager. En landsby med tyskspråklige innbyggere soler seg i den økonomiske glansen kunsten å blåse rubinglass gir dem, en hemmelighet som er unik for akkurat denne landsbyen. Men så dør den gamle mesteren som kan dette ut og inn, og dermed bryter krisen løs. De får fatt i en vis og synsk einstøing som har isolert seg uti skauen, og idet han kommer ned til landsbyen med sine sjokkerende profetier, begynner skumle ting å skje...

Problemet er bare at tinga som skjer ikke virker så veldig skumle. Altså, det involverer blant annet død og drap og brann, men det framstilles på en så overmåte distansert måte at jeg aldri har sett makan, jeg. I det hele tatt er Hjerte av glass, som filmen heter på norsk, så übersær at jeg liksom føler meg litt hjelpesløs med tanke på åssen jeg egentlig skal gripe dette herrane an. Den har et ganske klart handlingsforløp, som bare innimellom brytes av litt tilsynelatende tilfeldige sekvenser, men det er liksom sjølve framstillingsmåten nok en gang som bare... glipper litt. Man får alt på en sånn voldsom avstand, og man får liksom aldri noe forhold til karakterene eller det som skjer. Personene man presenteres for flyter på en måte bare rundt i sin egen boble av underspilling, og i noen tilfeller overspilling.

Til filmens forsvar, kan jeg nevne at det har blitt gjort umåtelig flid med foto og lys, og med bare et større nærvær av skuespillerne, kunne dette blitt gjort riktig så uhyggelig, og det på en god måte. Filmen har nok av surrealistiske elementer, og det er slettes ikke på jordet å sammenligne dette med en del av de absurde mareritta til David Lynch. Likevel plages jeg av det faktum at regissøren, som er ingen ringere enn Werner Herzog, har skapt nettopp den forstyrrende avstanden med vilje. Alt skal jo på død og liv bety noe i denne typen filmer, med alt dét innebærer på godt og vondt.

Hjerte av glass har blitt en film for de meget spesielt interesserte, og anbefales på ingen måte til n00bz. Man skal ha vært med i gamet ei stund for å greie å mekke mening ut av dette, og undertegnede ser seg langt fra egna til å gi ei fullgod vurdering av noe som egentlig var langt utenfor det jeg innehar av fatteevne. Helt personlig syns jeg vel nesten dette er overpompøst og pretensiøst tull og tøys fra anslag til rulletekst, men i og med at jeg skjønte såpass lite, er det urettferdig å trekke så altfor mye for det, pluss at den som nevnt har potensiale til å bli ordentlig psykologisk terror. Og jeg nekter å tru at alle som har gitt den himmelhøy score på IMDb med handa på hjertet skjønner seg på dette. Oppriktig talt trur jeg vel det er mer snakk om at de er redde for å framstå som dumme ved å gjøre noe annet enn å lovprise noe som muligens er mye mer intelligent enn hva de sjøl er, men nå tenker jeg at jeg bare skal holde kjeft her, jeg.