---

Ingress:

Vi følger kriminalbetjentene Doyle og Russo fra New York som jobber for å avdekke narkotikasaker. De jobber på en stor sak og må dra utenlands til Marseilles for å forsøke å avdekke bakmennene som er ansvarlig for at store mengder narkotika flyter i New Yorks gater. Men det å jakte på slike store 'narkofisker' i et fremmed land er selvsagt ikke uten risiko...

Anmeldelse:

Dette er en helt annen tid enn den man lever under i dag. Man legger merke til en hel del ting som aldri kunne vært praktisert i dag. For det første er det veldig mye voldsbruk blant politifolkene under pågriping av mistenkte. Det er også utstrakt språkbruk i og noen ganger går det over i det man i dag ville kalle rasisme. Man prøver selvsagt å ha en viss moral når en framstiller politifolkene og spesielt vår helt som er en mann som forsøker å dysse ned igjen den rasismen som noen av hans kolleger forsøker å plante. Det gjør jo også litt tyngde til filmen at den baserer seg på virkelige hendelser.

Forrige gang jeg så denne synes jeg den var dørgende kjedelig. Men når jeg så den igjen la jeg merke til en del ting med denne filmen som gjør den mer severdig om man verdsetter god film. Det er selvsagt lavt tempo og ikke så veldig mye som skjer, men den har andre kvaliteter. Realisme er vel stikkordet man drar fram for denne filmen. Det hele virker veldig troverdig forhold til tiden det er laget under. Man opplever at dette er en veldig god stemningsfilm som skildrer ganske godt hva politifolk som ville bekjempe narkotikakriminalitet. Man kommer liksom under huden på både spaner og lovbryter.

Det er litt vanskelig å karakterisere denne filmen sjangermessig. I bunn og grunn er dette nok mest en dramafilm, men er bygget opp som en thriller også. Den går dog kanskje litt sakte fram til å inneha den riktige thrillerstemningen i begynnelsen, men ting kommer seg mot slutten. Det er også innslag av litt action her og der, som gjør at man får noe for en hver smak når det gjelder sjanger.

Teknisk sett er filmen ganske så solid. Fotoarbeidet er mesterlig gjennomført og man legger merke til den rå stilen som gjør at dette virker nesten helt autentisk for sin tid. Klippingen er flott gjort og man får virkelig følelsen av at man bruker interessante filmatiske virkemidler for å krydre det hele. Nå er ikke jeg noe ekspert på lyd og slikt, men dette høres iallefall veldig bra ut og man føler at ting hørtes ut som de burde. Regien er 'tight' og i regissørstolen finner vi William Friedkin som også er kjent for å lage klassikeren Exorsisten. Filmen har også sanket mye anerkjennelse og fått mange priser. French Connection ble nominert til hele 8 Oscars og stakk av med fem av dem blant annet for beste film og beste regi.

Skuespillet er gnistrende og det gjør at filmen klarer å holde på sin realistiske stil. Gene Hackman spiller hovedrollen som narkospaneren Jimmy Doyle han er helt fantastisk i denne rollen. Han gjør her sin kanskje beste prestasjon noensinne. Oscarkommiteen verdsatte også hans prestasjoner og han ble selvsagt kronet med prisen for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i denne filmen. Roy Scheider spiller også ganske troverdig i sin relativt store rolle. Hvis du lurer på hvem han er så er han mest kjent for å spille en av hovedrollene i Haisommer.

Så hva blir så dommen på denne filmen? Den oppfattes som veldig stødig, men tempoet er som sagt ikke som dagens filmer. Det merkes at dette er laget på begynnelsen av 1970-tallet. Om man liker realistiske filmer er dette en perle. Selv om dette på ingen måte er min favorittfilm klarer jeg ikke helt å slutte å la meg fascinere meg litt over den. Den klarer liksom på en merkelig måte å nå ut til meg. Etter første gjennomsyn synes jeg den var kjedelig, men jeg tror mye av grunnen var at jeg ikke fulgte skikkelig godt med. Den har nemlig en litt drøy begynnelse, men om en klarer å være med litt ut i filmen vil man kanskje oppleve det samme som jeg gjorde da jeg foretok dette gjensynet av filmen. 'The French Connection' har mye å by på om man setter pris på godt filmhåndtverk. Nå tror jeg nok ikke at den gjennomsnittlige unge filmtitter vil la dette falle helt i smak, så dere er nå herved advart. Men om en har sett en del eldre film og er vant med denne filmepoken så er dette mye enklere å 'svelge'.