Svenskene reiser ikke til noe, de reiser fra noe. Alle vil til Spania. Stig-Helmer har flyskrekk og skal til Spania. Han drar til legen for å behandles mot dette. Hos legen får han beskjed om ta med en pakke ned til Gran Canaria, noe han helt ukritisk tar imot uten å vite hva den egentlig inneholder. I Spania blir vi med Stig-Helmer og hans spontane reisekamerat, i nordmannen Ole Bramserud, på deres ferietur som ikke blir helt uten overraskelser...

Jeg hadde ikke sett denne filmen fra før eller noen av de andre filmene i serien, derfor gledet jeg meg til å se hva denne første filmen hadde å stille opp med. Hadde bare hørt om filmene, men visste ikke helt hva jeg gikk til og hva de handlet om. Hadde dog en vag hypotese om at dette var en slags crazy-komedie. Men skuespillerne spiller som om dette skulle vært ekte affære og jeg føler virkelig jeg blir med på tur til Spania. Riktignok er det lagt inn litt komiske elementer i det som skjer.

Filmen begynner med sitatet: Blant alle folkeslag finnes det ikke noe som er mer opptatt av reiser og utfart som svenskene. Dette oppfattes som faktisk litt realistisk. Noen av karakterene er litt typete, men ikke ikke verre at de kunne ha fantes i den virkelige verden. Vi møter heldigvis ikke bare overpene mennesker men litt mer vanlige folk. De fleste er litt 'harry'.

Vi følger Stig-Helmer som er en litt beskjeden og litt redd svenske. Han havner på rom med nordmannen Ole Bramserud som er en teknologifreak av de sjeldne. Sammen blir de et fint og litt eksentrisk kameratpar på ferie. Så har vi en litt useriøs svenske som drikker seg fra sans og samling og bare såvidt kommer inn i Spania. På turen møter vi også to svenske damer som er veldig opptatt av å møte menn.

Skuespillerne gjør en flott jobb og Lasse Åberg og Jon Skolmen gjør noen herlige figurer i hovedrollene. Man blir nesten glad i deres litt rare rollefigurer. Heldigvis kjenner jeg med også litt igjen i enkelte trekk ved rollefigurene, selv om de er litt snodige. Litt artig er det også å treffe en litt ung Magnus Härenstam som vi kjenner bedre som Direktør Fredriksson fra NRK-serien Fredrikssons fabrikk.

Filmen begynner litt tamt, men alt oppleves som en film der man må komme under huden på før amn kan slappe mer av og la underholdningen treffe. Selskapsreisen har nok definitivt tapt seg litt med årene, men det er framdeles en film som klarer å formidle litt moro på en litt sær men underholdende måte. På den annen side er dette ikke en teit komedie som man irriterer seg over og med mye overspilling. Alt fremstår slik det kan ha vært når skandinavere reiste til Syden på 1980-tallet.

Jeg stilte med åpent hjerte for 'Selskapsreisen' og synes den absolutt ble severdig. Som nostalgi er nok dette et solid underholdning fra en svunnen tid. Det er rart å se at det var så ville tilstander på feriereiser allerede på begynnelsen av 1990-tallet. Man skal ikke heller glemme at dette er en av svensk films største suksesser gjennom tidene og den har fått stor kultfilmstatus. Regissør, komiker og manusforfatter Lasse Åberg fremstår som en genial klippe i denne filmen. Han lykkes godt med måten han har bygget opp filmen på. Jeg lot meg i alle fall overbevise og var lysten på mer etter dette første kapittelet.