Fantasia er tilbake med ny musikk som er satt tegninger til. Her får vi presentert flygende hvaler, en standhaftig tinnsoldat, skyskrapernes New York, dansende flamencoer, trollmannens læregutt og mye, mye mer...

Dette er en film i det kunstneriske hjørnet der musikken sitter i forsetet og bildene følger med. Dette gjør dette til litt av en opplevelse å følge om man er med på notene. Det er ikke laget så mange filmer i dette segmentet før. Disney har laget noen og man tenker vel spesielt på filmen som dette er en oppfølger til, nemlig Fantasia. I 1940 da fantasia kom ut, var filmen ganske spesiell og bante nye veier for underholdning. Man kan vel ikke si det samme om denne filmen, men den er ikke dårlig og klarer seg ganske greit. Den er ingen mesterverk som sin forgjenger kan sies å være. Det er dog litt artig at man har valgt å satse på å gjøre en oppfølger til noe sært som fantasia-prosjektet. Det sier mye om Disney. De velger ofte å gå egne veier og stoler på at de tar det rette valget.

I god fantasia-stil bruker man den nyeste teknologien for å framstille kunstneriske animasjoner som passer til musikken. Her er det åpenbart brukt mye dataanimasjon og det kan tilføre mye, men det er ikke alltid at det føles som like vellykket. Man har også valgt å satse på noe av det som var noe av merkeverdien for den første filmen. Her får man blant annet en ny versjon av trollmannens læregutt med Walt Disneys ynglingskarakter i selveste Mikke Mus. Vi får selvsagt også Donald Duck som kanskje er Disneys mest populære karakter.

Var det en god ide å bringe konseptet for Fantasia inn i enda en Disneyfilm? Joda, dette fungerer og man føler at det begynner å bli en tid siden den første filmen. Man har ikke akkurat blitt overeksponert for mye lignende i årenes løp, så her er det nok helt et klart et marked for de som liker slik animasjons- og musikkkunst i en og samme pakke. Man har gjort denne versjonen i samme ånd som den første filmen og det gleder meg, siden jeg også likte den første filmen. Det vi får i denne oppfølgeren er ikke like raffinert, selv om det til tider klarer å skape tidvis litt kunstnerisk animasjonsmagi.

For å like dette bør man like filmkunst. For den jevne filmtitter kan dette lett bli for sært og oppstykket. Det blir som å se flere musikkvideoer med klassisk musikk som settes etter hverandre og det er det garantert ikke alle som liker dette like godt. For min del synes jeg deler av dette var bra og interessant å se. Men jeg gir nok ikke dette full score som jeg gjorde med Fantasia, fordi dette ikke framstår som like vellykket og ikke har fullt så mye sjel i animasjonen som det Fantasia hadde. Men filmen er helt klart verdt et forsøk om man likte Fantasia eller vil forsøke seg på noe helt nytt underholdningsmessig. Dette ender opp på et solid terningkast fire for et relativt godt forsøk på å gjøre en oppfølger til Disneyklassikeren Fantasia.