Mitch Brenner er i San Francisco der han møter den unge blonde Melanie Daniels. Han skal kjøpe noen dvergpapegøyer. Mitch gjør inntrykk på den unge rike damen og hun bestemmer seg for å spille ham et lite puss. Hun drar da til Bodega Bay der Mitch bor og tar med seg dvergpapegøyene. Men i det hun entrer den lille kystbyen begynner fuglene å oppføre seg litt rart og begynner å gå til angrep på mennesker...

Hva om fuglene slo seg sammen? De er jo vanvittig mange flere enn oss mennesker. Det er nok en skummel tanke som Alfred Hitchcock tenkte seg når han skulle lage denne filmen. Og hva er mer skummelt enn faktisk morderiske fugler? De kan fly og kommer seg over store avstander på kort tid, og de har spisse nebb og skarpe klør som kan bli en dødelig kombinasjon.

Filmen begynner veldig rolig og bygger seg sakte men sikkert opp. Dette finner sted på den sjarmerende lille kystbyen Bodega Bay. Det er et perfekt sted for dette fugle-fenomenet å opptre. Man skulle kanskje ikke tro at det på et slikt koselig sted kunne det foregå noe så avskyelig som at fugler som forsøker å drepe mennesker. Det er også litt spesielt at det ikke er brukt noe filmmusikk i filmen. Hitchcock bruker bare lyden fra karakterene og fugler som skriker, noe som er svært effektfullt. Skuespillerne gjør også sitt for å få dette til å framstå som noe nevneverdig. Tippi Hedren er flott i hovedrollen Rod Taylor gjør en stødig rolle som Mitch Brenner.

Det er utrolig at man klarte å lage dette tilbake på begynnelsen av 1960-tallet. Det er mye effekter som skal koordineres og hvordan man får det til å se ut som fugler angriper mennesker kan ikke ha vært noen enkel jobb. Det ser helt utrolig ekte ut, men hvis en ser ekstra nøye etter kan en ane at dette ikke er helt ekte. Når man ser filmen tenker en ikke så mye over nettopp det, da er har en mer enn nok med å følge hva som skjer i filmen. Dette er en film man blir sugd inn i og den er ganske så spennende til tider. Spesialeffektene var faktisk så gode at de fikk en Oscarnominasjon og det er helt utrolig å tenke på at de fikk til noe slikt uten hjelp av en datamaskin.

Dette er en god gammeldags skrekkfilm. Tenk at fugler kunne være så skumle. Det går jo litt tregt i oppbygningen, men den som venter på noe godt kan selvsagt vente og få med seg gullet som befinner deg der. Vi følger Melanie og Brenner-familien igjennom dette marerittet og man føler at det er en underholdende historie om hvordan de blir kjent med hverandre. Filmen innehar også god fortellerskikk og så er det flust av klassiske scener som man bare elsker å se. Dette er en film man blir lett glad i, selv om den også er litt skremmende på samme tid. Skal man trekke for noe må det kanskje være at slutten kommer litt brått på.