---

Ingress:

På sensommeren 1942, går andre verdenskrig inn i sitt tredje år. Hitlers armeer holder nesten hele Europa og deler av Nord-Afrika. I Russland er den andre store sommeroffensiven i gang. Målet er oljefeltene i Kaukasus. Den 6 arme under Paulus rykker frem mot byen ved Volga. Der vil århundrets blodigste slag stå om byen Stalingrad...

Anmeldelse:

Krig er grusomt og det får også denne historiske filmatiseringen frem. Det å kjempe for sitt fedreland er ingen spøk i så ugjestmilde omgivelser som vinteren i Stalingrad. Det er bitende kulde og maten strekker heller ikke helt til. Det hjelper heller ikke på at styrkene er omringet. Dette blir en kamp uten en lykkelig utgang. En kamp som noen måtte kjempe uten å ta et valg om å være med. Tyskerne er selvsagt ikke alene med å ha det vanskelig forde den russiske leiren har det hakket verre. Russerne sliter med både alt for lite mat og dårlig utstyr.

Filmen virker realistisk når den viser krigshandlinger og vi får veldig gode effekter med på kjøpet. Her får vi se masse god og spennende krigsaction som viser flere sider av slaget om Stalingrad. Selv om dette er vinklet fra tyskernes side, får vi også litt innblikk i hvordan det kan ha vært for russerne også. Skulle jeg trekke på på det filmen har å tilby, så er det kanskje den litt ensidige framstillingen av tyske offiserer. De blir framstilt som noen skikkelig drittsekker som bare meler sin egen kake. Det er mulig at tyskerne ville virke upartisk når de lagde denne filmen, men det får være litt grenser for ensidig framstilling. I motstykke til disse offiserene er soldatene som oppfører seg litt mer som mennesker. Filmen får også godt fram kameratskapet mellom soldatene og at det ikke er bare lette etiske valg de blir stilt overfor. Det er også vanskelig å skulle beholde psyken sin oppi all denne elendigheten.

Dette er gripende og forferdelig på samme tid. Alle krigshandlinger og hvordan soldatene har det framstilles på en troverdig måte. Jeg føler at filmen gir et noenlunde riktig bilde av hvordan det kan ha vært å være tysk soldat under dette slaget. Man får også se mange av grusomhetene som foregikk, da er mye avkuttede bein, mye blod og smerte. Det gjør at man vemmes litt imens man ser filmen. Jeg klarer ikke å se på dette uten å tenke på hvordan det ville vært å være en del av dette selv. Samtidig føler jeg meg sjeleglad for at man bor i fredelige Norge.

Jeg liker også veldig godt vinklingen i filmen. Den begynner med at soldatene har det artig om sommeren på stranden for så å sendes ut i det rene helvete. Det blir mye etiske dilemmaer de står overfor og det må det ha vært under en så tøft slag. Hvordan skal man behandle motparten? Skal man følge ordre slavisk? Hva med enes egne verdier? Hvor mye er ens eget liv verdt?

Skuespillet i filmen er solid. Siden dette er en tysk film er det ikke så mange kjente navn å trekke fram. Men det er dog en jeg hadde sett før. Det er Thomas Kretschmann som har figurert i filmer som Valkyrie, Wanted, King Kong og Der Untergang for å nevne noen. Han gjør en fortreffelig innsats som den tyske soldaten Hans von Witzland. Joseph Vilsmaier står for regien og er også med på produsentsiden og på manus. Han gjør et stødig stykke arbeid og får dette til å framstå som noe man virkelig bryr seg om. Fotoarbeidet er også mesterlig utført av Joseph Vilsmaier, alt føles nesten som å være der.

Stalingrad er blitt en meget god krigsskildring. Det er som sagt ikke så mye å trekke annet enn fra før nevnte ensidige framstillingen av de tyske offiserene. Etter det jeg har fått med meg er det ikke så mange som har sett denne krigsfilmen. Det er igrunnen veldig synd, fordi dette er en topp dramafilm som man i dag sjelden finner maken til. Det er noen ting i meg som river i meg og vil ha meg til å trille terningkast seks, men jeg tror jeg skal stoppe med et supersolid terningkast fem. Jeg sender en stor anbefaling om man liker gode krigsfilmer. Dette er bør nok være inne på topp ti listen over de beste krigsfilmene som er laget.