Johnny er nettopp kommet ut av fengsel og leter etter jobb som kokk. Han finner en liten kafé der han får lov å begynne med det samme. På det samme stedet jobber Frankie som er servitør. Hun har mange forhold bak seg og føler seg litt ferdig med menn for en stund. Men når Johnny treffer Frankie blir han helt vill etter henne. Frankie på sin side er ikke like overbevist og synes de er alt for forskjellige. Han gir seg ikke og mener de var et par før de allerede traff hverandre...

Filmen bygger på et teaterstykke av Terrence McNally som også skrev manus til filmen. På regi finner vi Garry Marshall som fra før hadde gjort suksessen Pretty Woman med Richard Gere og Julia Roberts. I ettertid har han gjort en hel del romantiske komedier som inkluderer filmer som Runaway Bride og Prinsesse På Prøve. 'Frankie and Johnny' føles til og med bedre enn klassikeren Pretty Woman og jeg må si at 'Frankie and Johnny' er det beste regissøren Garry Marshall har gjort til dags dato.

Al Pacino er perfekt i rollen som Johnny og tar seg fint ut på skjermen. Det er lett at skuespillere går seg bort i roller de har spilt før og ikke klarer å fornye seg. Men Pacino klarer imidlertid å gjøre Johnny til sin egen og spiller rollefiguren med ny giv. Hvem andre enn Michelle Pfeiffer er bedre match til Pacino? Hun viser at hun er en stor skuespiller og fyller rollen som Frankie med stor overbevisning. De utgjør et fint filmpar sammen.

Han er sosial og ute etter sin Julie. Hun er lei menn og er ikke ute etter noe nytt forhold. Det blir en hard nøtt å knekke. Frankie og Johnny føles veldig forseggjorte som rollefigurer. Det er mange gode detaljer som gjør at man føler de er troverdige. Filmen er også ikke så rett fram som en kanskje skulle tro. Jeg liker at filmen er litt snedig og ikke bare benytter alle de vanlige klisjeene. Dette er faktisk litt artig og samtidig litt søtt. Alt dette resulterer i et interessant spill som klarer å underholde faktisk også det mannlige kjønn.

Selv om man har sett slike forhold på film før, er dette både fint og forseggjort underholdning i den romantiske gaten. Dette er først og fremst en film man setter på sammen med kjæresten eller en forekomst med jenter som benker seg ned å ser sammen, men dette er også en god film som også det andre kjønn burde se. Det er kanskje ikke den største klassikeren, men det er en meget vellykket film som gjør sakene sine stødig. Filmen fungerer dog ikke like godt i dag som den gjorde da den kom ut, men nok til at seerne kan bli glad i den. Dette kan ikke bli annet enn en fin femmer og en varm anbefaling.