Et villsvin, besatt av en demon, truer Emishi-folket. Deres prins, Ashitaka, er modig og tar opp kampen for å redde sitt folk. Dette koster ham dyrt da han blir berørt av villsvindemonen som gir ham en forbannelse som sprer seg ut i kroppen. Ashitaka må nå ut på vandring for å finne en kur mot denne forbannelsen før den vil føre ham inn i en sikker død. På sin vandring treffer han på San, eller Prinsesse Monoke om du vil, som forsvarer skogen sammen med sine store ulver. I samme ærend er også de intelligente villsvinene og apene som også kjemper for skogens eksistens. Sammen ligger de i krig med Lady Eboshi og hennes folk i Jernbyen. Ashitaka tar mål av seg for å forsøke å løse konflikten mellom de to stridene partene. Når han møter San, oppstår en helt egen spenning mellom dem. Han klarer aldri helt å slutte å forsvare den unge modige piken...

Filmen er ganske stilig i sin animasjonsstil. Tegningene er flotte og detaljrike, med fine farger og interessante motiver. Dette er en verden man lett lar seg rive med av. Den føltes nesten som en animasjonens svar på Star Wars. Innimellom føles det akkurat like majestetisk og eventyrlig som George Lukas sitt univers. Jeg føler også at dette er veldig kunstnerisk satt sammen. Det er virkelig vakkert å se på og i tillegg er filmens handling ganske kul. Det er også et godt driv i filmen. Jeg liker godt det overnaturlig aspektet i filmen. Med det får vi en flott virkelighetsflukt som er lett å hengi seg til.

Det er nok ikke for ingenting at Hayao Miyazaki blir kalt Japans svar på Disney. Hans kanskje mest kjente film er 'Chihiro og heksene'. Den klarte mesterstykke å vinne Oscar for beste animasjonsfilm i 2003. Jeg elsker vakre filmer med tøffe universer og det har gjort at Miyazaki er en av mine ynglingsregissører. Jeg har enda til gode å se en dårlig film fra Miyazakis hånd. Han står både for tegninger, manus og regi i denne filmen og det gjør han svært overbevisende.

Miyazaki kan sitt håndverk til fingerspissene og dette er gjort i en ånd som man sjelden ser i animasjonsfilm. Miyazaki står med andre ord for det ypperste av det man finner innenfor japansk animasjonskunst, også forøvrig ellers i verden for den saks skyld. Selv lydbildet er også også meget rikt og spennende. Musikken er noe som engasjerer og det gir filmen en ekstra dybde. Teknisk sett er dette med andre ord veldig tilfredsstillende.

Historien er særdeles engasjerende og jeg elsker det jeg får presentert. Alt føles faktisk veldig klassisk på en eventyrlig måte. Nå har jeg skrytt mye av denne filmen, og det synes jeg den også fortjener, men dette er nok ikke noe for alle. Man må like animasjonsstilen, men den blir en nok vant til etter hvert som man ser filmen, og man bør også like litt eventyrlige historier, men om man gjør det er nok dette en solid innertier.

Innimellom er det også litt makabert for de yngste, men tenåringer bør fint kunne se dette uten at de berøreres av volden og alt blodet. Alt i alt er dette veldig stødig gjennomført. Jeg får servert det jeg forventer og kanskje til og med litt til. Dette blir nok ikke siste gangen jeg kommer til å sette meg ned med en japansk animasjonsgodbit som denne. Det gjør at jeg ikke kan annet enn å anbefale dette videre. Dette ender akkurat innenfor sekseren, hvis man kunne gradere karakteren ville jeg gitt 6/5 eller 6-.