Det hele begynner i Skottland i Edinburg i 1880. Professor Oliver Lindenbrook er geolog fra universitetet i Edinburgh. En dag gir studenten Alec McEwen en vulkansk stein til professoren. De finner ut at steinen er uvanlig tung, og finner da ut at den derfor må inneholde islandsk peridotitt. Lindenbrook merker seg en inskripsjon på steinen. De drar til laboratoriet og undersøker steinen og finner en inskripsjon inne i steinen som bærer en kryptisk inskripsjon. Lindenbrook og Alec konkluderer med at det ble etterlatt av en oppdagelsesreisende ved navn Arne Saknussem. Arne hadde nesten 300 år tidligere faktisk funnet en passasje til sentrum av jorden. De drar da straks til Island for å undersøke saken nærmere. Der begynner nå en spennende ekspedisjon sammen med to hjelperne Carla, Hans og anden Gjertrude. Deres mål er jordens indre, og det er ikke risikofritt. Mange farer kan lure bak hver stein de passerer...

Dette bygger på boken 'Journey to the Center of the Earth' fra 1864 av den store forfatteren Jules Verne. Det er en spennende historie og man skjønner godt at man har villet feste den til film. Produksjonen er ikke så verst alt i alt. Og det er imponerende hva de har skapt tilbake i 1959. Dette er fra en helt annen tid og det bærer også filmen litt preg av. Det er også tid for litt humor underveis, men det føles ikke alltid så treffende. Likevel er dette litt artig innimellom eksempelvis når hovedpersonene forsøker å tyde dunkelyder gjennom veggen. De tror det er morse men så er det bare en fugl som bruker nebbet sitt mot veggen.

Underholdningen i filmen er på andre vis enn slik ting gjøres i dag. Vi får blant annet scener med en mann som spiller en sang på piano eller et kor som synger. Men når endelig ekspedisjonen begynner får vi litt mer spennende saker å følge med på. Spesialeffektene er solide for sin tid men er nok litt rustne etter dagens standard. Derimot fungerer de helt greit i all sin enkelhet. Scenografien er relativt okei og musikken akkurat passe mystisk.

James Mason spiller ekspedisjonens leder i Sir Oliver Lindenbrook. Han er ikke helt ukjent og en du kan kjenne igjen fra 'En verdensomseiling under havet', der han spilte Kaptein Nemo. Han spiller også i Hitchcock-filmen 'North by Northwest'. Her gjør han i alle fall en grei rolle og er med å prege filmen. Han får kompani av den unge sangeren Pat Boone som spiller studenten Alec. Blant de andre skuespillerne er det også kult at vi finner en av norsk avstamning i skuespilleren Arlene Dahl. Hun gjør en fin tolkning av den staute damen som ikke lar seg pille på nesen, selv ikke av de andre mannlige deltakerne i ekspedisjonen. I tillegg finner vi Peter Ronson som rollefiguren Hans.

Filmen engasjerer deg underveis. Alt er bra spennende til tider. Filmen innehar en mystisk stemning og gir oss flere underholdende elementer. Her møter vi store øgler og masser av andre rare saker som gjør dette til en gøy film å følge. Dette er litt ujevnt til tider, men når filmen er på sitt beste er den bra fascinerende å se på. Det føles litt som å spille et godt adventurespill på data i samme gaten som "King's Quest", for de som kjenner til de spillene.

Konklusjon
Det er et godt tegn når man rives med av eldre filmer, og det gjør jeg i 1959-versjonen av 'Journey to the Centre of the Earth'. Jeg vil plassere dette på et stødig terningkast fire. Man må kanskje ha sett en del eldre filmer for å sette virkelig stor pris på dette, men om man er forelsket i filmmediet og evnen til å bruke kreativitet for å skape illusjoner, er dette en film som lykkes bra. Dette er ingen King Kong, men det er ikke så veldig langt bak. Det blir spennende å se om nyinnspillingen fra 2009 kan matche dette forsøket.