Professoren Trevor er en lavt ansett vitenskapsmann med en rekke kontroversielle hypoteser. Tilfeldigvis akkurat da nevøen hans er på besøk finner Trevor på at han skal på reise til Island for å undersøke saker rundt sin savnede bror. Der snubler de ved en tilfeldighet over en tunnel som fører dem langt under jorden og ut på et ufrivillig og spennende eventyr...

Dette er basert løst på Jules Vernes klassikerbok 'Journey to the Center of the Earth' fra 1864. Når jeg sier løst så er det fordi en ikke hele veien følger Jules Vernes historie og alt er vinklet på en litt annerledes måte med mer døv humor. Historien for filmen er papirtynn. Faktisk så tynn at man selv på ungdomsskolen kunne med letthet kommet opp med noe bedre.

Filmskaperne har forsøkt å gjøre noe nytt i forhold til originalfilmen, men sliter i å gjennomføre dette på en tilfredsstillende måte. For det første er dette lagt til vår tid, og det trenger kanskje ikke bli så feil, men når man skal forsøke å bruke Jules Verns bok, blir det litt rart. Filmeventyret man gjennomgår i filmen oppleves bare som utrolig teit. Da kunne en heller gått for å late som om det rollefigurene opplevde i filmen faktisk var reelt og ikke bare vilt sukkerspinn.

Nå er jo jeg så heldig eller uheldig og har sett en annen filmatisering av denne boken, nærmere bestemt 1959-versjonen. Der 1959-versjonen faktisk klarte å framstå som noe interessant og til tider storslått eventyr, blir dette bare et blekt forsøk på å gjøre dette klassiske sci-fi-eventyret. Jeg hadde i det minste håpet på at noe av den mystiske stemningen som 59-versjonen briljerte med ble beholdt. Nei, takke seg til, her har vi allverdens spesialeffekter og ikke klarer å lage noe bedre enn man kunne gjøre på femtitallet. Det er direkte flaut må jeg si.

Filmen er stort sett så usannsynlig som den kan få bli. Alle fysikkens lover opphører og filmskaperne tar stort sett lettvinte løsninger på alle problemer som rollefigurene møter. Det blir jo underholdning av alle disse usannsynlige løsningene. Vi blir blant annet med på fritt fall i minutter uten at man dør når man til slutt må lande, eller at man bremser et fall med tau som vanligvis ville brekt alle bein i kroppen. Våre helter blir heller ikke skadet det grann gjennom alle farlighetene. Men nå skal man ikke legge alt for mye vekt på dette i en så tøysete film. De som bryr seg om slikt har mest sannsynlig skrudd av bare minutter inn i filmen.

På skuespillersiden finner man Brendan Fraser som aldri tilfører filmen noe særlig. Han er litt karismatisk, men eier ikke nok sjarme til å bære dette alene. Josh Hutcherson derimot gjør en litt bedre innsats. Han har vi sett før i Broen til Terabithia og der likte jeg ham godt. Han briljerer ikke akkurat, men han får ikke så mye å bryne seg på heller. Den kvinnelige hovedrollen var jeg ikke noe tilfreds med. Henne tror jeg ikke jeg gidder nevne en gang, du har ikke hørt om henne uansett.

Hvis en først skal se dette så ville en kanskje tro at det skulle gi ganske stor moro av å se dette i 3D siden filmen egentlig er laget for det. Nå har jeg ikke sett filmen med den 3D som kinoen byr på, men etter de som jeg kjenner som så den versjonen synes at det gjorde filmen ganske mye artigere å se. Jeg så riktignok filmen i 3D jeg også, men med grønt-rød 3D-briller i papp som fulgte med filmen på DVD. Fungerte det godt da tenker kanskje du? Jeg må si at jeg hadde større forhåpninger på forhånd enn de som ble innfridd. Beklageligvis så fungerer denne 3D-løsningen meget dårlig.

Det tar en stund før man vender til øynene til hvordan man skal fokusere for å få den optimale 3D-effekten. I tillegg fungerer det bare delvis. Det vil si at når det er langt mellom fokusobjektet og bakgrunnen opplever man grei 3D-effekt, men ellers sliter man litt med å oppleve den helt store 3D-effekten. Men noe som ødelagte mye var at man ikke fikk riktige farger. Alt i alt var det en morsom opplevelse å teste ut dette, men om det fungerte så bra gjorde det dessverre ikke.

Dette er tanketom lett underholdning som er best tilpasset å skulle se sammen med barna. Jeg vil nok tro at dette blir opplevd som mye bedre underholdning for barn og yngre tenåringer. Det er mer tilpasset den aldersgruppen enn for voksne. Nå synes jeg nok at filmen var helt grei å se, men det er veldig mye man sliter litt med og i tillegg er dette ikke noen god film teknisk sett annet enn at effektene er helt okei. For min del ble nok dette litt vel banal underholdning og humorpoengene var ikke alltid at de satt like godt de heller, og den konstruerte spenningen var ikke helt like engasjerende som jeg skulle ønske. Til tross for at vi faktisk opplever dinosaurer og en rekke andre ting som vanligvis ville være spektakulære, føler jeg dette aldri tar helt av underholdningsmessig.

Nå har jeg nok vært veldig streng når jeg har bedømt filmen, og det synes jeg man skal være også. Man skal ikke slippe unna med å lage en dårlig film, selv ikke i Hollywood. Nå var nok ikke denne filmen først og fremst tiltenkt kanskje meg og sikkert ikke min aldersgruppe heller. Om du føler deg litt som en filmnerd og verdsetter god film så er nok ikke dette en film du bør vurdere å se. Men som familiefilm får nok dette en god del bedre utgangspunkt. Dette kan fint sees på sammen med barna og moralen er god. Uten å avsløre noe så kan jeg si at alt går bra til slutt. Nå skulle jeg nok gjerne sett dette med kino-3D for uten det var ikke dette mye å skryte av. Dette ender på et solid terningkast 2 og anbefaling kun for barnefamilier.