Light Turner, en intelligent student, kommer tilfeldigvis over en mystisk notatbok hvis navn man skriver i den, ender opp døde. Light bestemmer seg for å bruke boka til å rydde gatene for kriminelle. Etter hvert havner han i søkelyset til den mystiske detektiven, kun kjent under aliaset “L”.

Her vil jeg komme med en generell opplysning før jeg skriver noe annet. Death Note er produsert av Netflix, men basert på den japanske Manga-tegneserien med samme navn, skrevet av Tsugumi Òba og Takeshi Obata. Den tegneserien har jeg ikke lest, så jeg kan kun anmelde filmen i seg selv.

Manuset til Death Note er skrevet av trioen Charley Parlapanides, Vias Parlapanides og Jeremy Slater. Tre manusforfattere til tross, jeg sitter med inntrykket av at de har hastet gjennom manuset, for dette var fryktelig ordinært og helt enkelt kjedelig. Det er sjeldent et godt tegn når man tar opp telefonen og begynner å titte litt på Facebook osv., så filmen nesten blir redusert til “bakgrunns-TV”. Det bør også nevnes at selv om jeg ikke har lest Manga-tegneserien selv, så har jeg lest både på IMDb og i sosiale medier at denne filmen ikke når tegneserien opp til knærne engang.

Regissøren Adam Wingard, som har V/H/S-filmene, samt den nyeste Blair Witch på sin CV, klarer ikke helt å sette sitt preg på Death Note. Jeg klarer ikke riste av meg følelsen av at her har alle gjort akkurat minimum bare for å få filmen produsert, og det finnes fint lite inspirasjon for å gi den det lille ekstra.

Rollelisten her må jeg innrømme består av, for meg, relativt ukjente blad. Med unntak av Willem Dafoe selvsagt, som gir stemmen sin til Ryuk. Ellers finner man Nat Wollf (Light Turner), Lakeith Stanfield (L), Margaret Quailey (Mia Sutton) og Shea Whigham (James Turner) på listen. Det kan være manuset som påvirker skuespillernes prestasjoner, men jeg fant det fryktelig vanskelig å knytte noen bånd til noen av karakterene. Igjen så blir det altfor ordinært og anonymt. Man sitter ikke igjen med noen vedvarende inntrykk etter filmen er slutt.

Spesialeffekter og annet i produksjonen i filmen er det riktignok ingenting å si på. Det er ikke noe særskilt avansert heller, men monsteret ser skummelt ut og de sparer ikke på blodspruten når ofrene blir tatt av dage på kreativt vis. Dette redder filmen fra å ende opp med kun ett øye på terningen.

Det er et tynt manus og uinspirerende regi, som igjen påvirker en allerede anonym gruppe skuespillere, Willem Dafoe inkludert. Samtidig feiler den visstnok stort i sammenheng med den originale historien skrevet av japaneserne Òba og Obata. Effektene og de kreative måtene å ta folk av dage på drar Death Note litt vekk fra kanten på avgrunnen. Jeg ender til slutt på en treer på terningen. Produksjonen i seg selv er OK, men skuepillerne, manuset og regien føles ut som det er under pari. Terningkast 3.